Praktisk språkkompetanse er en viktig nøkkel for å tilegne seg forståelse og innsikt, og uunnværlig for å knytte sosiale relasjoner. Det er ikke så mange som snakker norsk utenfor Norge, og internasjonalt er det langt sjeldnere med gode engelskkunnskaper enn her i Norge. Vi må heller ikke la oss lure til å tro at teknologier slik som ChatGPT og Google Translate har gjort det overflødig å lære seg fremmede språk – uten den meningsbærende språksammenhengen oppnår man gjerne en innbilt forståelse. For å forstå og delta i våre dagers globaliserte verden så må nordmenn utrustes med solid kompetanse i fremmedspråk. Når regjeringen i Stortingsmelding 34 stiller spørsmål om «fremmedspråkenes omfang og innretning i grunnskolen» og vi ser på fremmedspråkenes status i videregående skole og høyere utdanning, så kan det se ut som om den norske fremmedspråkpolitikken beveger seg i motsatt retning av trenden på kontinentet.
Ikke bare går norske studenter glipp av muligheten til å delta fullverdig i de fleste europeiske fagmiljøer om de kun har kompetanse til å ta emner som undervises på norsk eller engelsk – nordmenn mister også tilgangen til den kulturkontakten som er helt avgjørende for å bygge gjensidig forståelse og solidaritet på tvers av kultur og landegrenser når vi bare møter den Andre i oversettelse. Fagmiljøene ved universitetet er en viktig autoritativ kilde til kunnskap for presse, næringsliv, statsforvaltning og folkevalgte om landene som fagmiljøene har spesialisert seg på. De offentlige debattene rundt okkupasjonene av Palestina og Ukraina viser hvor sårbar diskursen er. Det er særdeles naivt å tro at språk- og områdekompetanse ikke vil være viktig i årene som kommer, både for nasjonal sikkerhet og næringslivsinteresser. Det er ikke i Norges strategiske interesse å kutte i fremmedspråkene – tvert i mot viser de siste årenes offentlige debatt at fagområdene bør styrkes fordi det er avdekket behov innen alle fag for større kontakt med den ikke-engelskspråklige verden. Språkfagene bør reformeres slik at de i større grad styrker tverrfaglig kunnskapsproduksjon og en mer praktisk fremmedspråkundervisning i grunnskolen og videregående utdanning. Kutt er ikke bare feil – det er skadelig for norske interesser!
Studentparlamentet vil at:
- Arbeidsutvalget skal prioritere å fremme parlamentets syn på språkfagenes fremtid, og samarbeide med NSO om å få på plass en ansvarlig nasjonal politikk for fremmedspråk.
- UiO tilbyr studieprogram i de store språkene kinesisk, hindi, arabisk, japansk, tyrkisk og persisk.
- Studieprogram for språkfagene tilbys som fleksible bachelorgrader, slik at man kvalifiserer til mastergrad både i det relevante språket og i et annet valgt fag etter normal studieprogresjon.
- Praktisk fremmedspråkundervisning blir styrket i programmet for «Profesjonsrettet master med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)», og at flere språk kvalifiserer for mastergraden.
- Fakultetene tilrettelegger for at det blir praktisk lettere å velge språkemner som forberedelse på utvekslingsopphold og fremtidig mastergrad med andre undervisningsspråk enn engelsk.
- UiO fortsetter å være en troverdig kunnskapsformidler om Øst-Europa, Eurasia, Midtøsten og Asia i den norske samfunnsdebatten, og tilbyr gode tverrfaglige studieprogram om områdene.
- Studenter skal møte postkoloniale perspektiver som lar subalternen selv tale om historiske og samtidige forhold. Forskere, undervisere og utvekslingsavtaler bør søke kontakt og samarbeid med utsatte nasjonale akademiske miljøer på flukt, spesielt når miljøet befinner seg i eksil.
Vedtatt av Studentparlamentet 21. november 2024
Log in to comment