Morgendagens helter jobber ikke i olje og gass. Studentene har en klar forventning til at petroleumsgiganten Equinor omstiller seg i tråd med 1,5-gradersmålet. Grønnvasking skal ikke tolereres på Universitetet i Oslo, og det skal gjenspeiles i avtalene som blir inngått.
Bakgrunn:
Gjennom akademiaavtalen betaler Equinor for kunnskapsproduksjon innen fagområder som er strategisk viktige for petroleumsgiganten. De snaue 11 millionene/året det koster selskapet er lommerusk i oljegigantens budsjetter, men er viktige for universitetet med dagens reduserte økonomiske handlingsrom betinget av basisfinansieringen. Inneværende periode er det følgende områder det er avtalt at UiO forsker på: Klimarisiko og energisystemer, materialteknologi, karbonfangst og geofag, og rettslige og politiske prosesser i grønt skifte. Oljegiganten har tilsvarende avtaler med andre norske universiteter.
FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået (IEA) og en lang rekke forskningsinstitusjoner er tydelige: Skal vi nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, har vi ikke råd til å lete etter mer olje, kull eller gass. Vi har funnet over dobbelt så mye fossil energi enn det som kan forbrennes for å ikke bomme på målet. Samtidig skriker Europa og verden etter mer energi. Det vil ikke komme et bedre tidspunkt for å gjennomføre det grønne skiftet enn akkurat nå. Da trenger vi fornybarselskaper, ikke oljeselskaper, som kan bygge fremtidens energiforsyning.
Dette er ikke Equinor i nærheten av å etterleve. Når selskapet vil rekruttere unge lovende, ser vi fornybar-reklamer og en arbeidsgiver som påstår å være et framtidsrettet bredt energiselskap. I realiteten var hele 99,85% av Equinors energiproduksjon i 2023 fossil og 80% av investeringene var i enda flere fossile prosjekter (Wilhelmsen, 2024). Disse investeringene kamufleres bak begrepet «lavkarbonløsninger» - det vil si bruk av for eksempel havvind og karbonfangst for å fortsette petroleumsutvinningen. Det betyr at Equinor planlegger å forbli i utakt med klimavitenskapen i mange tiår framover. Equinor satser pengene sine på fortiden.
Equinors klimaplan holder ikke vann. Den ble lansert i 2022, men inneholder ikke konkrete milepæler for å nå målene. Equinor skal kutte utslipp fra produksjon ved elektrifisering med kraft fra land og klimakvoter, men vil fortsette å låse penger i fossil infrastruktur og eksportere store globale utslipp. Dette vil også låse fagarbeidere og ingeniører i olje og gass, selv om blant annet forskning fra NTNU viser at en av de største utfordringene for vekst i grønne næringer er mangelen på kompetent arbeidskraft (Karlsen, 2022).
Formål:
Equinor har et spesielt stort ansvar: Det er historisk sett en av verdens største forurensere og nordmenn eier 67% av selskapet. Equinor er dermed i en unik posisjon: virksomheten har en langsiktig eier som nylig forpliktet seg gjennom eierskapsmeldingen til å styre sine selskaper i tråd med Parisavtalen. Ansvaret har også en annen alvorlig, internasjonal dimensjon: Equinor har rekordoverskudd som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Krigen er delvis muliggjort av Europas petroleumsavhengighet, og vi som profiterer på grusomhetene har et moralsk ansvar og de økonomiske musklene til å ta ledertrøyen.
Universitetet har på sin side et ansvar for å ta kunnskapsbaserte beslutninger, verne om akademias troverdighet som samfunnets viktigste kunnskapsleverandør, og å levere kompetansen som er nødvendig for å bygge morgendagens samfunn. Det er gode grunner til å diskutere hvorvidt dette ansvaret ivaretas i samarbeidet med storsponsoren Equinor.
Konseptet «lavkarbonløsninger» er en klimabløff for å fortsette leveransene av fossil energi på tross av allmenn kunnskap om at det er fullstendig uforsvarlig, og en
grønnvaskingsstrategi som dekker over det faktum at Equinor gjør veldig lite fremskritt i overgangen til fornybar energiproduksjon. UiO skal ikke bidra til å legitimere klimabløffing.
Studentparlamentet mener at:
- Akademiaavtalen må vurderes grundig på nytt om Equinor ikke begynner å satse på nødvendige investeringer i overgangen til fornybare energisystemer
- Studenter skal få realfagskompetansen som etterspørres i grønne vekstnæringer, og tilbys praksis i virksomheter som lager løsninger for fornybare energisystemer
- Budsjettkutt i UH-sektoren og manglende satsing på forskning skader Norges muligheter for å være en betydelig energiprodusent også etter olja
Karlsen, Asbjørn (2022). Politikk for en rettferdig grønn omstilling i olje- og gassavhengige regioner. FME NTRAMS Report 01/22. Norwegian Centre for Energy Transition Strategies.
Wilhelmsen, Stine (2024). Equinor produserer 0,15 prosent fornybar energi. Greenpeace.
https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/energi/equinor-produserer-015-prosent-fornybar-energi/
Utdrag for HP:
«Arbeide for at UiO sitt klima- og miljøarbeid er ambisiøst, helhetlig og i tråd med bærekraftsmålene.» «Arbeide for at Studentparlamentet skal være aksjonistiske.» Utdrag fra SPP:
«UiO skal aktivt kommunisere alvoret i klima- og naturkrisen til samfunnet.»
«UiO skal kreve sluttrapporter av samarbeidspartnere ved avsluttet forskning.»
«Alle forskningsrelaterte samarbeidsavtaler mellom UiO og ulike bedrifter, næringer og organisasjoner skal offentliggjøres. Før inngåelse av samarbeid bør det gjennomføres høring, samt en etisk vurdering.»
«Akademia-avtalen skal ikke legge føringer på hvordan avtalen eller forskningen omtales.»
«Finansiering av universitetets forskning skal som hovedregel være offentlig bevilget, bevilget av norsk forskningsråd, av EU eller andre europeiske eller internasjonale samarbeidsorganisasjoner.»
«UiO kan ta imot midler fra private aktører såfremt de ikke er styrende for forskningen eller aktivt promotert av universitetet.»
«UiO skal ikke ta imot midler som bidrar til klima- og miljøfiendtlig forskning.»
«UiO skal opprette flere bachelor- og masterprogrammer som utdanner studenter til å lede an i det grønne skiftet.»
«Alle bachelor- og masterstudenter skal få tilbud om å ta poenggivende praksis i løpet av graden sin.»
Vedtatt av Studentparlamentet 21. november 2024
Log in to comment