Studentpolitisk plattform 2021-2022

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) representerer over 27000 studenter. Studentpolitisk plattform er vårt øverste politiske dokument, med vår visjon for UiO og høyere utdanning.

Last ned Studentpolitisk plattform 2021-2022 i pdf her.

STUDENTPOLITISK PLATTFORM 2021-2022

 

1. GRUNNPRINSIPPER

Universitetet i Oslo (UiO) skal være åpent for alle. Alle skal ha lik rett og tilgang til høyere utdanning, og gratisprinsippet skal ligge til grunn. Inntak til høyere utdanning må være basert på et opptakssystem som er rettferdig og etterprøvbart. Offentlige støtteordninger må være så gode at alle får muligheten til å være heltidsstudenter, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

 

UiO skal være internasjonalt ledende innenfor utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Utdanning må prioriteres slik at UiO på sikt er like anerkjent for sin utdanningskvalitet som for sin forskning. Utdannelsen skal fostre kritisk tenkning og refleksjon, og skal legge opp til personlig og faglig vekst. Studentene skal inkluderes i et akademisk fellesskap kjennetegnet ved gjensidig respekt, toleranse, saklighet og debatt. Studenter skal gis kunnskap og ferdigheter til å skape en bedre, bærekraftig og rettferdig framtid, og utvikle faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse.

 

UiO skal ha høy grad av institusjonell autonomi og forvalte sine egne eiendommer. UiO skal være et breddeuniversitet. Studieporteføljen skal ikke styres etter kortsiktige næringslivsinteresser, men av samfunnets behov for nåtidens og fremtidens kompetanse og kunnskap. Universitetene må sikres gode rammevilkår, og nye midler skal alltid følge nye kostnadskrevende krav. Studentparlamentet er prinsipielt imot foretaksmodellen. Akademisk frihet, bærekraft, likestilling, mangfold og solidaritet er grunnverdier for Studentparlamentet ved UiO.

 

2. UTDANNING

2.1       STUDIER OG OPPTAK

  • Bachelorprogrammer må bygges opp til å kunne kvalifisere til en større bredde av masterprogrammer.
  • Spesifikke fagkrav til masteropptak må mykes opp betraktelig, slik at flere studenter fra institusjoner i inn- og utland kan kvalifisere seg til masterstudier ved UiO.
  • Alle studieprogrammer skal legge opp til at 30 frie studiepoeng samles i ett semester, slik at studenter enkelt får mulighet til å dra på utveksling, ta frie studiepoeng eller ta poenggivende praksis.
  • Det må finnes alternative måter å kvalifisere seg til emner med spesielle opptakskrav når man er tatt opp som student ved UiO.
  • Aktive studenter skal ikke få studieretten sin innskrenket.
  • Det må etableres et system som gjør det enklere å ta etter- og videreutdanning ved UiO. Studenter som tar etter- og videreutdanning bør blant annet kunne fritas fra obligatorisk undervisning og tillates større fleksibilitet.
  • Videre- og etterutdanning ved UiO skal være gratis.
  • Kurs og utflukter som er en obligatorisk eller naturlig del av et utdanningsløp skal ikke ha egenandel.
  • Det skal gis mulighet til å benytte seg av alternative opptakskrav hvis det er grunnlag og behov for det.
  • Opptakssystemet for høyere utdanning bør basere seg på vekting av relevante karakterer for studiet.
  • Studentparlamentet stiller seg sterkt kritisk til honoursprogrammet.
  • Mentorordninger bør videreføres fra forsøkene med honoursprogrammer til å kunne tilbys til de øvrige studieprogrammene.

 

2.2       UNDERVISNING

  • All undervisning skal være basert på oppdatert og kvalitetssikret forskning innen fagdidaktikk, og undervisere skal jevnlig kurses i pedagogikk og relevant fagdidaktikk.
  • Undervisningsformene skal være studentaktiviserende og baseres på forskningsbasert pedagogikk som er vist å fremme læring.
  • Undervisningskompetanse må vektlegges ved ansettelser der undervisning vil inngå som en del av stillingen.
  • Undervisningsformene må være varierte og tilrettelagte slik at studentene får faglig og personlig utvikling.
  • UiO må videreføre og styrke meritteringsordningen for utdanningsfaglig kompetanse. All undervisning ved UiO skal være forskningsnær.
  • UiO skal tilby gruppeundervisning på alle emner der det er hensiktsmessig.
  • Undervisningsmateriale som skal brukes i undervisningen skal være tilgjengelig for studentene senest ved undervisningens start.
  • UiO må sikre at bruk av engelsk i undervisning og pensumlitteratur ikke hemmer studentenes evne til å bruke fagkunnskap på norsk.
  • UiO må sikre at alle emner evalueres minst én gang hvert semester.
  • UiO må benytte fagfelle-evaluering (peer review) av undervisningen i alle emner minst én gang i semesteret for kvalitetssikring og for å gi undervisere formativ tilbakemelding.
  • UiO skal jobbe for mer tverrfaglighet i undervisningen gjennom økt samarbeid på tvers av fakultetene.

 

2.2.1    DIGITAL UNDERVISNING

  • Fysisk undervisning skal være standard for all undervisning ved UiO, og digital undervisning skal derfor i hovedsak være et supplement som bidrar til økt tilgjengelighet og universell utforming.
  • Digitale hjelpemidler skal tas i bruk der det er relevant.
  • Dersom et emne vurderer å ta i bruk digital undervisning som undervisningsform skal dette avgjøres i tett dialog med det relevante studentorganet.
  • Undervisere over hele UiO skal sikres likeverdig opplæring i digitale undervisningsverktøy.
  • UiO skal aktivt arbeide med å styrke det digitale undervisningstilbudet.
  • Alle forelesninger og seminarer ved UiO skal pod- eller screencastes, med mindre særskilt fritak er innvilget (opt-out). Fag som ikke anvender casting skal kommunisere dette på fagsiden.
  • Det skal settes av ressurser til kvalitetskontroll av tekstede forelesningsopptak.
  • UiO skal etterstrebe å gjøre alle digitale læringsressurser offentlig tilgjenglig etter Open Access-prinsipper.

 

 

 

2.3       VURDERING OG TILBAKEMELDING

  • Alle studenter skal automatisk få en individuell, læringsfremmende begrunnelse på innleverte arbeidskrav og eksamen.
  • Karakter i et emne skal ikke baseres 100% på en enkeltstående eksamen. Eksamen skal suppleres av minst ett annet vurderingsgrunnlag.
  • Eksamener skal som hovedregel tillate alle hjelpemidler, unntatt der det vil hindre sensor fra å kunne evaluere studentens egne fagkunnskaper.
  • Frem til tilbakemelding gis skriftlig ved muntlig eksamen, skal studenten ha rett til å dokumentere muntlig tilbakemelding og må gjøres kjent med denne rettigheten før tilbakemeldingen gis.
  • Tilbakemeldingen på eksamen og innleverte arbeidskrav skal alltid være skriftlig, og skal gis uavhengig av om vurderingen er summativ/avsluttende.
  • Alle sensorer og undervisere må få opplæring i formativ og læringsfremmende vurdering og tilbakemelding.
  • Forsinket sensur skal rapporteres og sanksjoneres ved brudd på treukersregelen.
  • UiO må opprette et eget register over forsinket sensur, slik at alle tilfeller registreres.
  • Eksamen skal ikke finne sted på lørdager, 2. mai eller 18. mai.
  • Alle studenter ved UiO skal ha rett til å ta konteeksamen i tilfelle stryk på første eksamensforsøk, dersom man trekker seg under eksamen eller er registrert med gyldig fravær.
  • Det må åpnes for at muntlig eksamen kan tas opp, dersom kandidaten ønsker dette, slik at man får klagemulighet også på muntlig eksamen.
  • Det må innføres strengere krav til behandlingstid og rutiner ved anklager om fusk. Dagens ordninger kan medføre store konsekvenser for den anklagede student, selv i tilfeller som ender med full frifinnelse.
  • Plagiering som følge av dårlig kildeføring skal ved studentens første overtredelse utelukkende resultere i annullering av eksamen, og ikke i utestengelse.
  • Studenter ved UiO bør få erfaring med å gi/motta formativ tilbakemelding fra sine medstudenter.
  • Kolliderende eksamener skal være gyldig grunn til utsatt eksamen.

 

2.4       NYE STUDENTER OG VEILEDNING

  • UiO må starte pilotprosjekter med akademisk ansatte som mentorer for studenter for å finne et format som fungerer. Mentorprogrammet skal virke som en støtte for studenten og oppleves meningsfylt for både student og mentor.
  • I tillegg til faglig mentor bør studenter få tilbud om en studentmentor, gjerne i form av en student på samme eller beslektet studieprogram, som for eksempel faddere fra inneværende semester.
  • Det må opprettes en fadderordning for masterstudenter. Den skal skje i samme tidsperiode som fadderukene for bachelorstudenter og ha de samme rettighetene og mulighetene.
  • Velkomstordninger som ForVei bør innføres på alle fakulteter.
  • UiO må tilby studenter opplæring i studieteknikk og akademisk skriving, særlig i første studieår. Tilbudet må promoteres aktivt og være lett tilgjengelig.
  • UiO må sikre kvaliteten i fadderordningen, sørge for at faddernettverket har tilstrekkelige økonomiske ressurser og får nødvendig støtte til å gjennomføre sitt arbeid på en god måte.
  • Samtlige emner ved UiO skal gjøre det tydelig hva som forventes av studenten, og hva studenten kan vente av undervisere og emneansvarlige. Forventningsavklaring skal være tilgjengelig på emnesiden, og bør fremgå særlig tydelig ved alle 1000-emner.
  • Beskrivelser av rollene til administrasjonen, ansatte og ansvarlige ved UiOs emner, studieprogrammer og fakulteter skal fremgå i klarhet på UiOs nettsider.
  • UiO sentralt må gi studiestartnettverket ressurser til å etablere en database med ressurser for å kunne planlegge bedre studiestartuker med flere alkoholfrie og alkoholfokusfrie programposter.
  • Alle studenter ved et studieprogram skal inviteres til et seminar som skal ha til hensikt å etablere et godt psykososialt læringsmiljø tidlig i første semester.
  • Faddervaktordningen må videreføres og utvides.
  • UiO må ha en generell rådgiver som kan anskaffe den informasjonen studenten trenger uten å bli omdirigert.

 

2.5       AKADEMISK FELLESSKAP

  • UiO må iverksette en målrettet satsning for å bedre studentopplevelsen. UiO skal være kjent som Norges beste studiested sett fra et studentperspektiv.
  • UiO skal arbeide aktivt for å gi studenter, fagfolk og alumni en følelse av tilhørighet til et bredt akademisk fellesskap.
  • UiO må legge forholdene til rette for at fakultetene i større grad ansetter studenter i fagmiljøene, som for eksempel i stillinger som lærerassistenter.
  • Lærerassistenter ved UiO skal gis både faglig og pedagogisk opplæring og lønnes for sitt arbeid. Lærerassistentene skal ha tilknytning til fagmiljøet på lik linje med andre ansatte ved universitetet.
  • UiO må etablere et aktivt alumni-nettverk som gjør det naturlig for tidligere studenter å returnere regelmessig til Universitetet for å interagere med nåværende studenter og ansatte.
  • UiO må etablere og støtte opp om flere arenaer der det er naturlig for studenter og vitenskapelig ansatte å møtes for faglig debatt, gjerne med et sosialt element.
  • UiO skal legge opp til livslang læring gjennom alumni-ordninger og etter- og videreutdanning for deres studenter.
  • UiO må aktivt tilrettelegge for og støtte foreninger som fremmer faglig og sosial tilhørighet og arbeidslivsrelevans.

 

2.6       SAMARBEID MED SAMFUNN OG ARBEIDSLIV

  • Instituttene må ved de ulike studieprogrammene kartlegge veien inn til arbeidslivet tidlig, slik at det tydelig kommer frem hvilke arbeidslivsmuligheter som finnes for studenten.
  • UiO må etterstrebe at alle studenter får tilbud om å ta poenggivende praksis i løpet av graden sin.
  • Karrieretjenester må være en integrert del av utdanningene som tilbys ved universitetet, dette er for at studentene gjennom hele studieløpet skal bli bevisst egen kompetanse og få en smidig overgang til videre utdanning og arbeidslivet.
  • Karrieresenteret skal involveres og inkluderes på alle fakulteter og institutter.
  • UiO må ha et tett samarbeid med de organiserte aktørene i arbeidslivet for å sikre studenters rettigheter i møte med arbeidsliv og praksis.
  • Fakultetene må sikre at karrieretjenester integreres i utdanningene.

 

2.7       LÆRINGSMILJØ

  • Alle studenter må ha tilgang til et veiledningstilbud som berører alle aspekter ved studiehverdagen.
  • Det fysiske læringsmiljøet må være forsvarlig, og fremme interaksjon og læring.
  • Det må være utvidet tilbud og åpningstider på campus i eksamensperioden.
  • UiO skal ha retningslinjer som utdyper studentenes lovfestede rett til et godt læringsmiljø. Dokumentet skal beskrive hvordan UiO konkret skal sikre godt læringsmiljø gjennom målrettede tiltak og rutiner.
  • Dekningsgraden av lesesalsplasser i eksamensperiodene må økes.
  • Studentparlamentet støtter opprettelsen av fysiske læringssentre og mener slike må prioriteres i fremtidige bygge- og renoveringsprosjekter.
  • Alle studenter skal ha et fysisk læringssenter de har en naturlig tilhørighet til.
  • Det må være enkelte døgnåpne lesesaler på campus tilgjengelig for alle UiO studenter.
  • De store bibliotekene og lesesalene må holde åpent minimum 07:00-01:00 i eksamensperioden.
  • Alle undervisningslokaler, seminarrom og kollokvierom må utstyres med et tilstrekkelig antall stikkontakter slik at studentene som ønsker det kan benytte elektroniske hjelpemidler under undervisningsøkten.
  • Studenter skal ha en intuitiv, personlig inngangsportal til sin digitale studiehverdag.
  • UiO må vie mer oppmerksomhet til å heve kvaliteten på det organisatoriske læringsmiljøet.
  • UiO må drive aktivt kvalitetsarbeid for studieadministrative funksjoner.
  • Ingen saker som mottas av studieadministrative funksjoner skal stå uløst i mer enn to måneder. Avvik skal rapporteres.
  • UiO må innføre en ordning med terapihund i eksamensperiodene.
  • Alle studenter skal ha lik tilgang til et godt læringsmiljø og gode studentarealer, også ved tverrfaglige studieprogram og desentraliserte studieløp.

 

2.8       PENSUM

  • Det er nødvendig med heldekkende tilbud av digitalt pensum. E-bøker og e-kompendier bør være tilgjengelige for alle emner, og de bør være rimeligere enn papirbøker.
  • Der hvor digitalt pensum ikke er tilgjengelig må fysisk pensum være lett tilgjengelig på UiOs bibliotek.
  • UiO skal tilby studentene e-kompendier med mindre de ønsker å få kompendiet skrevet ut. E-kompendium skal være gratis.
  • Alle emner må etterstrebe et pensum med bred representasjon av kjønn og etnisiteter, samt at perspektiver fra ulike deler av verden er representert.
  • Open Source skal benyttes der det finnes alternativer som er like gode eller bedre enn lisensierte løsninger.
  • Alle egenproduserte kompendier må kvalitetssikres av fagfeller.
  • Det bør etterstrebes pensum som gir grunnlag for mer tverrfaglighet.

 

 

2.9       TILRETTELEGGING

  • Ordningen med følgebrev skal gjeninnføres slik at sensor får vite om studenten har utfordringer med læringsvansker.
  • UiO må organisere en sentral tilretteleggingstjeneste, som et supplerende alternativ til tilretteleggingstjeneste på institutt- eller fakultetsnivå.
  • Dagens tilretteleggingstjeneste må samkjøres og gjennomføres på tvers av fakultetene.
  • Søknad om tilrettelegging skal følge studenten uavhengig av fakultet, fag og semester, både når det gjelder obligatoriske aktiviteter i faget og på eksamen.
  • UiOs nettsider må til enhver tid være oppdatert for å gi tydelig og presis informasjon om hvilke rettigheter alle studenter har, eksempler på tilrettelegging man kan få etter individuell vurdering, og nødvendig informasjon om universell utforming.
  • UiO skal tilrettelegge for omvisning og møter om mulighet for tilrettelegging for potensielle studenter, før søknadsfristen går ut.
  • UiO skal tilby søknadsbasert tilbud om bytte av eksamensform. For eksempel skriftlig til muntlig eksamen eller skoleeksamen til hjemmeeksamen.
  • Det skal være synsmarkering på trapper for svaksynte ved UiOs bygg.
  • Pensumliste og undervisningsplan må publiseres i god tid før studiestart slik at alle som har behov for tilrettelegging skal få den hjelpen de har krav på.
  • UiO må sette en frist til publisering av pensumlister og undervisningstimer på sine nettsider.
  • Alle med behov skal få tilrettelagt pensum, i form av tilgang på pensum på lyd eller andre lignende løsninger og tilgang på de tekniske hjelpemidlene man behøver for å gjennomføre studieløpet.
  • Der de ovennevnte punkter fordrer en større arbeidsmengde hos vitenskapelig eller pedagogisk ansatte, skal UiO bevilge flere ressurser i form av flere ansettelser eller reduksjon av vitenskapelige eller administrative arbeidsoppgaver.

 

3. FORSKNING, FORMIDLING OG INNOVASJON

3.1       FORSKNING

  • Akademiaavtalen skal ikke legge føringer på hvordan avtalen eller forskningen omtales.
  • Forskningen på UiO må følge internasjonale etiske retningslinjer og skal aldri bidra til ødeleggelse av klima, andres livsgrunnlag eller brudd på menneskerettigheter.
  • Det må legges til rette for studentaktiv forskning på lavere grad, og det må opprettes emner eller prosjekter som har som hensikt å gi innblikk i forskning.
  • Det må gjøres enklere å inkludere studenter i forskningsmiljøer, allerede på bachelornivå.
  • Alle samarbeidsavtaler mellom UiO og ulike bedrifter, næringer og organisasjoner må offentliggjøres. Før inngåelse av samarbeid bør det gjennomføres høring og gjennomføres en etisk vurdering. De nasjonale forskningsetiske retningslinjene må følges.
  • UiO må til enhver tid følge de gjeldende etiske retningslinjene for dyreforsøk som fastsatt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
  • Finansieringsavtalene innen forskning skal som minimumskrav være i tråd med anbefalingene fra den forskningsetiske komité med ansvar for fagområdene avtalen dekker.
  • UiO skal ha som mål å bli internasjonalt ledende på bærekraft-, klima- og miljøforskning.
  • UiO må implementere en ordning for samarbeid og kompensasjon med utenlandske universiteter og forskere som kan utføre feltarbeid og annet arbeid på vegne av UiO og UiOs ansatte slik at arbeidet kan utføres uten stor reisevirksomhet.
  • Open Access-tidsskrifter skal være standard for publisering og pensum på UiO.
  • UiO skal utarbeide en strategi for Horisont Europa, EUs nye forskningsprogram, for å styrke forskningen ved universitet, knytte nettverk og bidra til internasjonal forskning.
  • Studentparlamentet støtter etablering av en tillitsreform av akademia som erstatning for tellekantsystemet.

 

  1. FORMIDLING
  • Studentrettet formidling må gi bedre uttelling i finansieringssystemet for forskere og vitenskapelig ansatte.
  • Studenter skal settes i stand til å formidle kunnskapen de tilegner seg gjennom utdanningen sin, og må få god støtte og veiledning i denne prosessen.

 

3.3       INNOVASJON

  • UiO må styrke satsingen på studentdrevne innovasjonsmiljøer, spesielt innenfor bærekraft og grønn omstilling.
  • Emner som setter studenter i stand til å utvikle og realisere egne idéer skal gjøres mer kjent på studieprogramnivå.

 

 

4. BÆREKRAFT, KLIMA OG MILJØ

4.1       ET GRØNT UNIVERSITET

  • Klima- og miljøarbeidet på Universitetet skal ha fire pilarer: grønn utdanning, grønn forskning, grønn formidling og grønn drift.
  • UiO må sikre at ambisjonene for klima, miljø og bærekraft i Strategi 2030 følges opp.
  • UiO må gjennomføre sin helhetlige klima- og miljøstrategi som skal vedtas. Strategien må dekke utdanning, forskning, formidling og drift.
  • Studentparlamentet støtter studiestreiken for klima og krever at UiO skal være fleksible og legge til rette for at både studenter og ansatte kan delta.
  • UiO må legge til rette for formidling av forskning om klima og miljø, være åpne om egne klima- og miljøtiltak og lære av samfunnets og andre utdanningsinstitusjoners tiltak og resultater.

 

4.2       GRØNN UTDANNING OG FORSKNING

  • UiO må opprette flere bachelor- og masterprogrammer som utdanner studenter til å lede an i det grønne skiftet.
  • Det bør opprettes flere grønne tverrfaglige studieprogrammer, gjerne i tett samarbeid med UiO:Energi.
  • Det må opprettes en tverrfaglig 40-gruppe innen miljø og bærekraft for bachelorstudenter
  • Undervisere må tilbys skolering i hvordan de skal sette bærekraft i kontekst innenfor sin egen fagdisiplin.
  • Studenter må få kompetanse til å snakke om bærekraft innenfor sitt eget fagfelt i løpet av utdanningen sin.
  • UiO må legge til rette for at det opprettes en portefølje av bærekraftsemner som tilbys på tvers av alle fagfelt.
  • Miljøfilosofi og miljøetikk må være en sentral del av exphil-pensumet.
  • Alle studenter skal ha mulighet til å ta studiepoeng i bærekraftsemner.
  • UiO skal ha som mål å bli internasjonalt ledende på klima- og miljøforskning.
  • UiO må satse mer på tverrfaglige prosjekter med fokus på klima- og miljøutfordringer.
  • UiO må opprette et bærekraftsenter.

 

4.3       GRØNN ORGANISASJON OG DRIFT

  • Klimagassregnskapet må gjøres til en fast ordning og oppdateres årlig eller oftere. Regnskapet må brytes ned på fakulteter, og utvikles til å gi et mer helhetlig og detaljert bilde av utslippene til UiO.
  • Det må opprettes en bærekraftsavdeling underlagt viserektor med ansvar for klima og miljø som kan støtte viserektor i arbeidet, koordinere og sørge for at bærekraftsarbeidet til UiO gjennomføres over hele universitetet.
  • Det må ansettes en miljøsjef for hele universitetet som har ansvar for å følge opp klima- og miljøtiltak på UiO.
  • Det må utarbeides miljørapporter for alle fakulteter ved UiO.
  • Studentparlamentet mener UiO må vektlegge sentralstyrt gjennomføringsevne over fakultetsautonomi i sitt klima- og miljøarbeid.
  • UiO skal kutte 40 % av sine utslipp innen 2025, og være klimanøytralt innen 2030.
  • UiO må jobbe aktivt med å redusere sitt energiforbruk.
  • Oppgradering av eksisterende bygg skal prioriteres hvis det er mulig, da det å rehabilitere ofte er mer miljøvennlig enn å bygge nytt.
  • BREEAM Excellent må være minstestandard for alle bygg ved UiO, og plusshus bør etterstrebes.
  • SiO må opprette et miljøfond hvor studenter og ansatte som vil iverksette miljøtiltak kan søke om midler.
  • Alt materiell som kjøpes inn/distribueres av UiO bør være av beste miljøstandard, i tillegg må universitetet vektlegge klima- og miljøhensyn tungt i alle innkjøpsprosesser.
  • Regelverk skal ikke være til hinder for at materiell skal kunne gjenvinnes.
  • UiO må sikre at alle kjøp er etisk forsvarlige.
  • UiO skal kartlegge bruk av produkter som bidrar til avskoging og ødeleggelse av sårbare naturområder i verden. Disse produktene skal fases ut.
  • UiO må gjennom UNIFOR investere på en måte som stimulerer til grønn omstilling og sosial likhet.
  • UiO må sørge for at internasjonalisering ikke går på bekostning av klima- og miljøarbeidet.

 

4.4       REISE, SYKKEL OG PARKERING

  • Sykkelpumpe med trykkluft bør installeres på minst en av sykkelparkeringene på campus.
  • Det må bli flere sykkelparkeringer med tak, vegger og låsemuligheter.
  • UiOs flyreiseutslipp skal kuttes med 70 % innen 2026 fra 2020-nivå.
  • For å redusere antall flyreiser må hvert fakultet og institutt ha fasiliteter slik at man kan gjennomføre videomøter.
  • UiO bør etterstrebe bruk av offentlige transportmidler ved interne seminarer og møter.
  • Det må være enkelt for ansatte å velge buss, tog eller andre bærekraftige reisemåter gjennom UiOs reiseleverandør.
  • Arbeidet med UiOs mobilitetsplan må videreføres.
  • Alle kjøretøy eid av UiO må være fossilfrie. Det må legges inn krav om fossilfrie kjøretøy ved transport av personer, varer og tjenester fra eksterne leverandører.
  • UiO må verne lik rett til utdanning ved å fortsette å sette av gratis parkeringsplasser for studenter slik det fungerer idag.
  • UiO skal tilby ansatte med særskilte behov korttidslån/leie av el-bil.
  • UiO bør stoppe bruk av taxikort.
  • Studenter må kunne benytte seg av el-ladeplasser beregnet til ansatte etter klokken 15:00.
  • UiO skal legge til rette for at studenter enkelt kan velge miljøvennlige transportmidler i forbindelse med utveksling.

 

4.5       ET MILJØVENNLIG CAMPUS

  • Det må legges til rette for mer funksjonelle lese- og sosiale møteplasser på grønne områder på campus.
  • Det må legges til rette for gjenbruk blant studentene og de ansatte ved UiO, for eksempel gjennom bruktbutikk og gjenbruksstasjoner ved studentbyene.
  • UiO skal opprette et gjenbrukslager for møbler og utstyr. Det som ikke blir gjenbrukt kan gis bort.
  • UiO skal opprette en bruktbutikk for pensumbøker på campus.
  • UiO bør opprette et reparasjonsverksted for alt fra klær til elektronikk som kan brukes av ansatte og studenter. Sykler bør også kunne repareres.
  • Det skal opprettes en miljøpott hvor studenter og ansatte som vil iverksette miljøtiltak kan søke om midler.
  • Studentparlamentet mener UiO skal benytte nedbrytbare toalettbørster og andre husholdningsartikler som ikke slipper ut mikroplast.
  • Mengden emballasje i kantinene må reduseres, og all emballasje skal være plastfri.
  • UiO skal kontinuerlig arbeide for å redusere matsvinn. Spiselig mat skal ikke kastes.
  • Alle UiOs kantiner og serveringssteder skal ha et fullverdig vegetar- og vegantilbud. Plantebasert mat skal alltid være billigere enn kjøtt i kantinene og serveringsstedene.
  • Vegetarmat skal være utgangspunktet ved bestilling av catering.
  • Vegetarmat skal være standard i alle kantiner på UiO.
  • Studentparlamentet skal ikke servere kjøtt ved sine arrangementer og utadrettede aktiviteter.
  • UiO må utnytte takarealet på campus bedre, for eksempel til grønne tak, solceller eller takterrasser med hager.
  • UiO skal ikke være en gjennomfartsåre for biler, og det skal iverksettes forbud mot gjennomkjøring for kjøretøy uten dispensasjon. Tillatelse for kjøring skal gis til leveranser, ansatte, studenter og annen transportvirksomhet som er nødvendig for Universitetet.
  • UiO må installere glass- og metallresirkuleringskasser i innendørs og utendørs fellesarealer ved alle fakulteter.
  • Søppelkasser på UiOs uteområder skal ha pante-ringer eller tilsvarende.
  • UiO skal ha 95% kildesorteringsgrad innen 2023.
  • UiO må skape og bevare et variert biologisk mangfold på campus. 50% av plenarealet til utmagringsprosjektet skal dedikeres til etablering av blomstereng. Campus skal beplantes med pollinatorvennlige planter og insekts-/salamanderhotell. Gamle trær skal få stå med mindre de utgjør et betydelig risikoelement.
  • UiO bør restaurere så mye natur som mulig ved uteområdene de eier eller har ansvar for og tilrettelegge for økt artsmangfold, også kalt “urban rewilding”.
  • UiO må opprette et grønt kontor.

 

5. LIKESTILLING, MANGFOLD OG INKLUDERING

  1.       LIKESTILLING
  • Uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, hudfarge, funksjonsevne eller annen bakgrunn skal alle studenter, ansatte og besøkende føle seg velkommen og trygge på UiO.
  • Ingen studenter må utsettes for usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av personlige valg rundt bekledning og kjønnsuttrykk.
  • Kjønnsbalanse må tilstrebes i alle fora, og det må iverksettes tiltak for å gjøre akademia til en attraktiv karrierevei for kvinner.
  • Kjønnspoeng eller kvoter bør innføres på studier med over 70 % representasjon av ett kjønn over 3 år. Om representasjonen av ett kjønn etter innføring av kvoter dette går under 70% tre år på rad, skal kvotene igjen fjernes.
  • Faste, hele stillinger skal være normen på UiO.
  • UiO må innføre tiltak som reduserer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
  • Det må bli enklere for studenter, midlertidig og faste ansatte å ta barsel- og foreldrepermisjon.
  • Det skal være lik representasjon av kjønnene i alle UiOs styrer, komiteer og utvalg.
  • UiO må utarbeide en handlingsplan for å ivareta LHBT+ personer i studentmassen og blant ansatte.
  • UiO må ta i bruk «hen» som kjønnspronomen.
  • Det skal gjennomføres kursing for undervisere og andre relevante ansatte ved UiO for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold.
  • UiO må innføre et kjønnsmangfoldig alternativ ved all registrering.
  • Det må finnes kjønnsnøytrale toaletter i alle UiOs bygninger.

 

  1.       MANGFOLD OG INKLUDERING
  • UiO må følge en ny minstestandard for universell utforming av læringsmiljøet. Alle bygg, tjenester og arrangementer skal være tilgjengelige for samtlige av universitetets brukere.
  • UiO må styrke arbeidet med rekruttering av studenter med ulik sosial bakgrunn.
  • UiO må tilby spesielt tilrettelagte og universelt utformede rom og tiltak, blant annet lesesalsplasser med hev-senk-pult, hvilerom, enerom for leseplass og tilrettelegging av obligatorisk aktivitet til alle studenter som har krav på slik tilrettelegging.
  • Krav om universell utforming og individuell tilrettelegging er ufravikelig, og må opprettholdes selv om universitetet berøres av særskilt vanskelige situasjoner og/eller er i beredskap.
  • UiO sine arrangement skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse og lignende forhold. Nødvendige forhold rundt universell utforming og tilrettelegging for den enkelte student skal være tilgjengelig senest fra studiestart.
  • UiO skal sørge for god rekruttering av unge med minoritetsbakgrunn.
  • Studieprogrammene må være inkluderende overfor studenter med minoritetsbakgrunn.
  • UiO må ansette en mangfoldskoordinator.
  • Forbudet mot ansiktsdekkende plagg i UH-sektoren må fjernes. Dette strider med prinsippet om lik rett til utdanning.
  • UiO må installere ståpulter på alle større forelesningssaler.
  • UiO må gjenopprette brukerrådet for studenter med funksjonsnedsettelser.
  • Informasjon om krav og rettigheter for studenter og ansatte med funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom eller andre behov må gjøres synlig og være lett tilgjengelig på samtlige av universitetets fysiske og digitale kontaktflater.
  • UiO må følge forvaltningsloven i saker om tilrettelegging og universell utforming, samt informere om saksgang aktivt og følge opp klager på mangler i tilrettelegging og universell utforming.
  • UiO må få fortgang i arbeidet med å gjøre alle digitale tjenester universelt utformet.

 

5.3       TRAKASSERING OG DISKRIMINERING

  • UiO må ha nulltoleranse for trakassering.
  • UiO må oppfylle sin plikt til å undersøke mistanker om trakassering og diskriminering.
  • Alle studenter skal informeres om UiOs varslingssystem for læringsmiljø ved oppstart av alle emner.
  • UiO må gi ansatte og studenter god opplæring i hva trakassering og diskriminering er. De må også få opplæring i hvilke fremgangsmåter man har for varsling og behandling.
  • Det skal tilbys kurs knyttet til grensesetting, skjeve maktforhold, alkoholinntak og lignende til studentforeninger, Studentparlamentet og andre relevante aktører.
  • Det skal tilbys kursing om selvforsvarskurs mot trakassering og overfall for studenter i forbindelse med fadderuka.
  • Det må være rask saksbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker, uavhengig av hva slags tilfelle som blir avdekket.
  • UiO skal ikke subsidiere alkohol.

 

6. INTERNASJONALT

6.1       SAMFUNNSANSVAR OG SOLIDARITET

  • UiO må ha som mål at internasjonalisering av forskning og utdanning har positive ringvirkninger i land vi samarbeider med, spesielt land i det globale sør.
  • Det må tilrettelegges for at flyktninger som kommer til Norge skal kunne fortsette sin høyere utdanning og inkluderes i det akademiske miljøet. Det skal bli mulig for asylsøkere å fortsette sin utdanning i Norge mens de venter på å få behandlet asylsøknad.
  • UiO skal bidra med validering av flyktningers og innvandreres høyere utdanning, slik at dette arbeidet går raskere.
  • UiO skal ikke samarbeide med aktører som bidrar til eller begår krigsforbrytelser og folkerettsbrudd.
  • Studentparlamentet skal engasjere seg i prosjekter som fremmer studentsolidaritet.
  • «Students at Risk» må utvides til å bli en permanent ordning, og bør innføres i resten av Norden.
  • UiO må utvide og fortsette arbeidet med «Scholars at Risk».
  • Det må finnes gode stipendordninger for at studenter fra land i det globale sør skal kunne ta en hel grad i Norge.
  • All høyere utdanning skal være gratis, og derav skal verken norske eller internasjonale studenter betale skolepenger.
  • UiO skal styrke sitt arbeid med kapasitetsbygging for høyere utdanningsinstitusjoner i det globale sør, blant annet gjennom felles prosjekter som NORHED II.
  • UiO skal vise varsomhet i samarbeid med regimer som bryter akademisk frihet.
  • UiO må styrke sin forpliktelse til FNs bærekraftsmål.

 

  1. INKLUDERING OG TILRETTELEGGING
  • UiO må hjelpe inn- og utvekslingsstudenter med tilrettelegging på studiested og i bolig i forkant av utvekslingsoppholdet.
  • UiO skal etterstrebe at internasjonale studenter og forskere skal kunne delta i styrer og utvalg.
  • De mest sentrale strategiske dokumentene må oversettes til engelsk slik at de er tilgjengelige for internasjonale studenter og ansatte.
  • Det må tilbys gratis nivåtilpasset norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte.
  • Fadderordning for internasjonale og utvekslingsstudenter må forbedres, og faddergruppene må integreres bedre med norske studenter ved semesterstart.
  • SiO må tilby kurs om arbeidsmiljøloven på engelsk.
  • UiO må sørge for at studenter får informasjon om deres språklige rettigheter.
  • Det må opprettes en permanent fysisk møteplass for stedbundne og internasjonale studenter - i form av for eksempel en språkkafé.

 

6.3       UTDANNING

  • Flere emner bør undervises på engelsk og UiO må opprette minst ett bachelorprogram på engelsk.
  • UiO må tilrettelegge for kortere studierelevante utenlandsopphold, for eksempel feltarbeid, sommerskoler, språkkurs osv.
  • Alle studenter ved UiO skal ha en reell mulighet til å ta hel- eller delgradsstudier i utlandet.
  • Det må utarbeides et heldigitalt system for forhåndsgodkjenning og ettergodkjenning av emner. Systemet må gjøre det enkelt for studenter å se progresjonen til godkjenningssakene sine.
  • UiO må sikre at samarbeidsinstitusjoner har forhåndsgodkjente semester- og årsløp før studenter sendes på utveksling.
  • UiO må sikre at utvekslingsopphold sent i en grad ikke hindrer studenten i å bli tatt opp til videre studier.
  • UiO må forbedre veiledningstilbudet til studenter som skal på utveksling. Alle veiledere må kurses.
  • Studenter som skal på utveksling, felt og praksis i utlandet, spesielt til utviklingsland, bør ha relevante forberedelser med retningslinjer og verktøy for bruk av sosiale medier. Spesielt knyttet til å fremme verdighet, respekt og en nyansert fremstilling av lokalbefolkning og omgivelser.
  • UiO må formidle et mangfold av perspektiver og kunnskap som ikke ensidig fremmer en vestlig kunnskapsforståelse.
  • UiO må sikre fortsatt samarbeid med universiteter i Storbritannia om utveksling etter Brexit, og vurdere alternativ til Erasmus-stipendet etter studieåret 2021/2022 for norske studenter som vil studere i Storbritannia.

 

6.4      EUROPAUNIVERSITET

  • Det skal stiftes en internasjonal studentunion mellom deltageruniversitetene i Circle U.-alliansen: Circle U. Student Union (CUSU).
  • Studentparlamentet ved UiO skal ha to plasser i CUSU.
  • CUSU skal ha to plasser i Circle U.-styret.
  • CUSU er uavhengig av andre nasjonale og internasjonale studentorganisasjoner og tar avgjørelser på vegne av de lokale parlamentene fra de syv partneruniversitetene.
  • Studenters representasjonsgrad på 20 % skal også gjelde i Circle U.-prosjektet.
  • UiO skal legge bærekraft til grunn når utvekslingsgraden økes og legge til rette for- og oppfordre til at ansatte og studenter benytter tog ved mobilitetsreiser.
  • Studentparlamentet skal legge til rette for og aktivt arbeide for at studentrepresentasjon er tilfredsstillende i alle prosjektgrupper tilknyttet europauniversitetsprosjektet der hvor det er hensiktsmessig.
  • UiO skal etterstrebe sosial utjevning og tilrettelegge for at mobilitetsprosjekter er tilgjengelig for alle universitetets studenter.
  • Studentkulturen må kobles på Circle U.-prosjektet.
  • Digital mobilitet skal ikke være en erstatning for fysisk mobilitet. Utveksling skal vare i minimum ett semester og skal ikke være kortere enn 12 uker.
  • UiO har et særlig ansvar for å finne løsninger for bolig til internasjonale studenter i Oslo når innvekslingsgraden øker.
  • UiO må aktivt finne løsninger for å øke boligdekningen for studenter når innvekslingsgraden øker.
  • UiO skal ikke øke prosentandelen boliger kjøpt ut hos SiO for å øke boligdekningen for innvekslede studenter.
  • UiO må aktivt bidra til at studenter fra partnerland med lavere kjøpekraft enn Norge kan utveksle til Oslo, og finne omfordelende tiltak som gir studenter mulighet til å reise på utveksling til UiO uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

 

 

7. VELFERD

  • Studentparlamentet skal samarbeide med Velferdstinget i Oslo og Akershus og de øvrige studentdemokratiene i byen opp mot Oslo kommune og andre relevante aktører for at Oslo skal bli Norges beste studentby.
  • UiO og SiO må ta særlig ansvar for å ivareta studenters psykiske helse.
  • Studentparlamentet er imot at det skal kreves egenandel i SiOs tilbud på psykisk helse, og mener tilbudet skal være gratis.
  • Ventetiden til SiO psykisk helse må være maks to uker.
  • SiO bør utrede mulighetene for å få langtidsbehandling hos SiO Helse for psykisk sykdom.
  • Det offentlige må i større grad ta ansvar for å sikre god studenthelse.
  • Økonomiske og helsemessige konsekvenser av koronapandemien skal ikke være til hinder for at studenter får gjennomført studiene sine.
  • SiOs lavterskeltilbud for rådgivning, ”Noen å snakke med”, må opprettholdes og utvides.
  • Semesteravgiften skal gå uavkortet til tiltak og tilbud som kommer studentene til gode.
  • SiO må underlegges offentlighetsloven.
  • Boliggarantien for internasjonale studenter må opprettholdes.
  • Studentparlamentet ved UiO støtter det nasjonale kravet om 3000 nye studentboliger årlig inntil behovet er dekket. I tillegg støtter studentparlamentet NSO sine krav om årlige tilskudd til oppgradering av studentboliger.
  • Leieprisene i Oslo må reduseres.
  • Det bør anlegges studentdrevne hager i tilknytning til studentbyene.
  • SiO bør tillate kjæledyr ved enkelte av sine studentboliger. Disse skal fremgå tydelig i søknadsprosessen.
  • Studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, utvides til 12 måneder og økes til 1,5 G. På sikt må studiestøtten over fattigdomsgrensen.
  • Hele stipendandelen må komme på grunnlag av fullførte studiepoeng. Omgjøring fra lån til stipend skal ikke avhenge av fullført grad.
  • Stipendandelen på studiestøtten må økes til 60%.
  • Det må innføres en yrkesskadeforsikring som er tilpasset studenter.
  • Det må etableres en klinikk for seksuell helse på Blindern campus.
  • Det bør være kondomer og andre sykdomsforebyggende prevensjonsmidler lett tilgjengelig i alle studentboliger.
  • Studentparlamentet skal samarbeide med relevante aktører for å styrke studentkulturen og studentfrivilligheten ved UiO.
  • Øvre aldersgrense for studentrabatt på kollektivtransport skal økes til 35 år.
  • Tilbud om hvilerom bør forbedres og informeres om ytterligere. De må samtidig tilrettelegges på en slik måte at det kun er hvile som er tillatt på disse rommene.
  • Det skal tilstrebes å ha bysykkelstativ i nærheten av alle studentrelaterte bygninger inkludert studentbyene.
  • Det må opprettes direkte morgen-busslinjer mellom Blindern og områder hvor det bor mange studenter.
  • Studenter med betydelig reisevei utenfor sone 1 i forbindelse med undervisning eller praksis skal få reisekostnader dekket av universitetet.
  • Oslo kommune bør undersøke muligheten for å innføre gratis kollektivtransport for studenter i sone 1 i august og september.
  • Nattkollektivtilbudet fra campus må utvides, spesielt på fredager og under semesterstart.
  • UiO må sørge for at Chateau Neuf er i forsvarlig og god stand så lenge bygget benyttes som studenthus.
  • UiO må ikke selge eiendom som innsnevrer studentenes aktivitet så lenge Universitetet ikke kan sikre fullgod erstatning for arealene.
  • Oslo bysykkel må tilby rabatt for studenter.
  • Studenter skal være en del av gruppen som omfattes av tannhelsetjenesteloven og en del av det fylkeskommunale tilbudet. Det skal finansieres av det offentlige.
  • Studenter skal opptjene statlige pensjonspoeng ved å studere der 30 studiepoeng per semester tilsvarer en fulltidsjobb.
  • UiO skal fortsette å tilrettelegge for studentsamskipnadens tilstedeværelse på campus.
  • UiO må i samarbeid med aktører som f.eks. Karrieresenteret og de store fagforeningene på Universitetet sørge for at studenter gjøres bevisst på sine rettigheter i arbeidslivet. Dette gjelder særskilt internasjonale studenter.
  • UiO må sikre at Karrieresenteret kan følge opp UiOs studenter på tilstrekkelig og tilfredsstillende vis.
  • UiO må tilrettelegge for at serveringstilbud på campus kan holde åpent lenger i eksamensperiodene.
  • Studenter bør ha tilgang på enkle kjøkkenfasiliteter som vannkoker, mikrobølgeovn og kjøleskap på campus. Læringsarealer skal ha et tekjøkken tilknyttet.
  • SiO Athletica bør utvide sine åpningstider.
  • UiO må opprette en låneordning for datautstyr til studenter, slik at studenter uten tilgang på eget datautstyr kan følge undervisningen og avlegge eksamen.

 

8. STUDENTDEMOKRATIET

  • UiO og Studentparlamentet skal samarbeide for å sikre økt valgdeltakelse i alle valg ved Universitetet og særlig ved valg til Studentparlamentet.
  • UiO må legge til rette for at studentdemokratiet på alle nivåer kan opprettholde kjerneaktivitet og oppfylle sitt mandat.
  • Utarbeidelsen av UiOs sentrale retningslinjer for lokalt studentdemokrati skal ha bred medvirkning. Retningslinjene skal styrke studentmedvirkningen og studentenes evne til å være gode tillitsvalgte.
  • UiO må ikke innføre valgmodeller som forhindrer studenter i å stille til valg. Kravet om professorkompetanse må avskaffes.
  • Studentparlamentet skal opprette en rådgivende borgerjury, som skal være et fast tilskudd til Studentparlamentet. Borgerjuryen skal diskutere store studentpolitiske problemstillinger, og komme med anbefalinger til Studentparlamentet.
  • Informasjon om UiOs studentdemokrati skal være lett tilgjengelig på norsk og engelsk.
  • UiO skal ha valgt rektor.
  • Studenters samlede stemme skal telle 1/3 av de samlede stemmene ved valg på UiO.
  • Studentlister og studentforeninger skal kunne drive aktivitet og aktivisme på universitetet hele året.
  • Studentparlamentet skal ha sine grunndokumenter tilgjengelig på engelsk.
  • Studentparlamentet skal samarbeide tett med studentkulturen, bistå studentforeninger ved universitetet i aktuelle saker og sikre at disse har gode rammebetingelser.
  • UiO må ta ansvar for opplæring og oppfølging av studenttillitsvalgte, samt opplyse godt om opplæringstilbud.
  • UiO må ta ansvar for at alle nye studenter får en tilstrekkelig innføring i universitetsdemokratiet, studentdemokratiet og egne rettigheter.
  • Studentparlamentet skal samarbeide tett med alle nivåer i studentdemokratiet, tilby opplæring og bistå utvalgene i deres arbeid.
  • Studentledere skal være representert i ledermøte/ledersamling på den enheten de har tillitsverv. Studentparlamentets leder skal ha en plass i dekanmøter.
  • Studentrepresentanter skal gis opplæring og veiledning av UiO slik at de kan være ressurser for sine medstudenter i beredskapssituasjoner.
  • Studentrepresentanter på alle nivåer skal ha plass i beredskapsgrupper gjennom koronapandemien.

 

9. STUDENTKULTUR OG –FRIVILLIGHET

  • Studentparlamentet støtter et felles, studentstyrt studenthus for Oslos studenter.
  • Det må utarbeides en helhetlig plan for lokaler og finansiering av studentkulturen og foreningslivet i Oslo.
  • UiO skal aktivt fremme foreningsvirksomhet, og til enhver tid sørge for at retten til å drive foreningsvirksomhet ivaretas.
  • UiO skal stille lokaler til disposisjon til foreninger og utvalg som driver studentrettet aktivitet og aktivisme hele året. Avtale om bruk av disse lokalene skal utarbeides i et samarbeid mellom Eiendomsavdeling, fakultet og forening. Der UiO har fristasjonsavtaler med foreninger skal forhandlingen om disse avtalene skje på begge aktørenes premisser.
  • Studentparlamentet krever at UiO sikrer forutsigbarhet for foreninger tilknyttet Universitetet.
  • UiO må sikre at foreninger tilknyttet UiO opplever likebehandling uavhengig av hvilket fakultet eller institutt de forholder seg til.
  • UiO må aktivt informere om UiOs aktivitetsmidler ut mot foreninger tilknyttet Universitetet.
  • UiO må inkludere studentforeninger i beslutninger som angår dem, samt jobbe for en god og konstruktiv dialog.
  • UiO skal legge til rette for at studenter og studentforeninger lett kan benytte campus til aktiviteter.
  • UiO skal ikke vanskeliggjøre foreningsdrift ved å fremme urimelige krav for sosiale arrangementer.
  • Studentparlamentet ved UiO mener det bør innføres et fritak som sier at det kun er ansvarshavende for kvelden som må ha SALUTT-kurset, og at det på sikt må jobbes for at det er kommunen som må ta den økonomiske byrden for kurset.
  • Studentparlamentets arbeidsutvalg skal møte med alle faddere ved UiO før hvert semester for å opplyse om studentparlamentets funksjon og rolle slik at fadderne lettere kan kommunisere dette videre til nye studenter enten de er norske eller internasjonale.

 

10. CAMPUS

  • Området rundt Frederikkeplassen må utvikles til et levende studentsentrum, med flere servicetilbud på både dag- og kveldstid.
  • Studenters arealer skal ikke nedprioriteres ved oppgradering av bygg.
  • Det må ved fremtidige byggeprosjekter ved UiO legges vekt på smittevern og beredskap når en etablerer fysiske læringssentre, sosiale møteplasser og utearealer, slik at tjenester og arrangementer som er til for studentene ikke risikerer å bli avlyst dersom smitteutbrudd skulle inntreffe.
  • Det må tilrettelegges for trygg ferdsel på campus og studentbyer, gjennom blant annet tilstrekkelig belysning døgnet rundt på campus, studentbyer og veien ned til Chateau Neuf.
  • Fakultetene skal ha ansvar for å stille egnede lokaler til disposisjon til utvalg og foreninger tilknyttet fakultet.
  • Studentdrevne initiativer skal ha konkurransefortrinn ved UiO.
  • Ingen studentarealer skal ha en vesentlig lavere standard enn UiOs vedtatte gjennomsnittlige tilstandsgrad på 1,2. Alle arealer med tilstandsgrad 1,5 eller høyere skal ha en konkret plan om utbedringer.
  • Fotgjengerfeltet i krysset mellom Geologisk institutt og ZEB-bygningen skal rehabiliteres.
  • Det skal etableres fotgjengerfelt i krysset mellom Geologisk institutt og Kristine Bonnevies hus.
  • Det skal etableres et overgangsfelt over Blindernveien i krysset der Problemveien møter Blindernveien.
  • Det skal undersøkes om det kan etableres et overgangsfelt over Blindernveien bak Helga Engs Hus.
  • Det må legges til rette for en studentdrevet bar på det nye livsvitenskapsbygget.
  • Alle toaletter på universitetet skal ha dører som slår utover.

 

                                                                    Vedtatt av Studentparlamentet 19.09.21

Publisert 21. okt. 2021 16:33 - Sist endret 21. okt. 2021 16:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere