Studentpolitisk plattform

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) representerer om lag 28000 studenter. Studentpolitisk plattform er vårt øverste politiske dokument, med vår visjon for UiO og høyere utdanning.

Last ned Studentpolitisk plattform 2018/2019 i pdf her.

1. Grunnprinsipper

Universitetet i Oslo skal være åpent for alle. Lik rett og tilgang til høyere utdanning er essensielt for å sikre sosial mobilitet. Derfor er det viktig at inntak til høyere utdanning er basert på et opptakssystem som er rettferdig og etterprøvbart.

Universitetet i Oslo skal være ledende internasjonalt innenfor utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Utdanning må prioriteres like høyt som forskning. Det skal være en god relasjon mellom vitenskapelig ansatte og studenter, og undervisningen skal være basert på forskning.

Alle studenter skal bli utfordret på kritisk tenkning og refleksjon gjennom utdannelsen. Universitetet skal inkludere studentene i en akademisk kultur kjennetegnet ved maktkritikk, fordomsfrihet, saklighet og debatt. Studenter skal gis kunnskap og ferdigheter til å skape en bedre framtid, utvikle faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse.

Akademisk frihet, likestilling, mangfold, solidaritet, bærekraft og gratisprinsippet er sentrale grunnverdier for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Studentparlamentet er prinsipielt imot foretaksmodellen.

 

2. Utdanning

2.1 Studier

  • Bachelorprogrammer må bygges opp til å kunne kvalifisere til en større bredde av masterprogrammer.
  • Alle studieprogrammer skal legge opp til at 30 frie studiepoeng samles i ett semester, hvor studenter får muligheten til å dra på utveksling, ta frie studiepoeng, eller ta poenggivende praksis i arbeidslivet.
  • Kurs og utflukter som er en obligatorisk eller naturlig del av et utdanningsløp skal ikke ha egenandel.
  • Det skal gis mulighet til å benytte seg av alternative opptakskrav hvis det er grunnlag og behov for det, for eksempel ved helserelaterte studier.
  • UiO skal ivareta og prioritere studentenes interesser i utformingen av UiOs Strategi 2020-2030.

 

2.2 Undervisning

  • All undervisning skal være basert på oppdatert og kvalitetssikret forskning innen fagdidaktikk, og undervisere skal jevnlig kurses i pedagogikk.
  • Undervisningskompetanse må vektlegges ved ansettelser der undervisning vil inngå som en del av stillingen.
  • Undervisningsformene må være varierte og tilrettelagte slik at studentene får faglig- og personlig utvikling.
  • Digitale hjelpemidler skal tas i bruk i undervisningen, og undervisere skal kurses om hvordan de kan benyttes.
  • Fagmiljøene skal meritteres for god undervisning.
  • Teknisk utstyr og undervisningsrom må holde høy standard og være oppdatert.
  • Alle forelesninger ved UiO skal pod- eller screencastes, og gjøres tilgjengelig for alle studenter ved UiO.
  • Undervisningen på bachelornivå skal være forskningsnær.
  • Undervisningen på masternivå skal være forskningsbundet, slik at alle masterstudenter ved UiO bedriver forskning i forbindelse med sin masteroppgave.
  • UiO skal tilby klasseromsundervisning (seminarer, lab, case, osv.) på alle emner der det er hensiktsmessig.
  • Undervisningsmateriale brukt på forelesning skal publiseres minst to virkedager før forelesningen finner sted.
  • UiO skal etterstrebe at undervisningsmateriale, som podcast og powerpointer, skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
  • Institutter skal sikre at bruk av engelsk i emner ikke hemmer studentenes evne til å bruke kunnskapen på norsk.
  • UiO må sikre at emne-, og midtveisevalueringer skjer på alle emner hvert semester gjennom standariserte spørsmålskjemaer med rom for tilpassninger til hvert enkelt emne. Det må sikres at hvert emne har en høy nok svarprosent slik at svarene kan brukes til.

 

2.3 Vurdering og tilbakemelding

  • Det må være flere og varierte vurderingsformer gjennom et semester på studier, slik at det er et bredt grunnlag for å sette karakter.
  • Alle studenter skal automatisk få en individuell begrunnelse på innleverte arbeidskrav og eksamener som fremmer læring. Kommunikasjon om tilbakemelding skal skje gjennom skriftlig tilbakemelding som fremmer læring. Automatisk begrunnelse kan ikke skje på bekostning av gruppetimer, lab og seminarer.
  • Studentparlamentet ønsker ikke nasjonale deleksamener for ikke-rammeplanstyrte utdanninger.
  • Forsinket sensur skal rapporteres og sanksjoneres på instituttnivå ved brudd på treukersregelen.
  • UiO må opprette et eget register over forsinket sensur, slik at alle tilfeller registreres.
  • Ved klaging skal ny sensur komme innen 15 virkedager.
  • Eksamen skal ikke finne sted på lørdager, 2. eller 18. mai.
  • UiO skal opprette et digitalt system der studenten kan følge fremgangen i sensuren

 

2.4 Nye studenter

  • Alle studieprogrammer med førsteårsstudenter på lavere grad skal ha en faglig ansatt mentor, som jobber spesifikt med overgangen til universitetet.
  • UiO må ta ansvar for at nye studenter ved studiestart får informasjonen og verktøyene de trenger for å komme i gang.
  • Fagmiljøer bør ansette undervisningsassistenter som kollokvieledere for førsteårsstudenter på lavere grad.
  • Studieprogrammer skal legge opp til at organisert læring i større grad tillegges det første året.
  • Fadderordningene lokalt må styrkes.
  • Alle førsteårsstudenter skal få tilstrekkelig informasjon om akademisk skrivesenter.
  • I UiOs fremtidige strategier skal ferdighetsutvikling være sentralt.
  • Alle fakulteter må sikre at det bevilges tilstrekkelige summer til fadderukene ved sine institutter. Den bevilgede summen per student skal være sammenlignbar på tvers av studieprogram og institutt.
  • Fadderne skal premieres bedre ved f.eks. gavekort på SiO.
  • UiO må kommunisere at studiestartarrangementene ikke kun er for nye studenter.
  • UiO må arbeide med å skape en følelse av tilhørighet til universitetet for både gamle og nye studenter.
  • UiO skal tilby oppfølgning av førsteårsstudenter hele året, ikke bare de to første ukene.

 

2.5 Arbeidslivsrelevans

  • Instituttene må sørge for at det går klart fram hvilke arbeidslivsmuligheter som finnes innenfor utdanningene.
  • Institutter og fakulteter må opprette samarbeidsavtaler med de organiserte aktørene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i arbeidslivet, for å sikre rettighetene til studenter i jobb og praksis.
  • Karriererådgivningen må være en integrert del av utdanningene som tilbys ved universitetet. Rådgivningen skal holde høy standard og være tilgjengelig for studenter på UiO, og skal tilbys i ett år etter endt utdanning.
  • UiO skal sørge for tilstrekkelig opplæring av studiekonsulenter for å ivareta god nok kompetanse på både psykososial og faglig veiledning.
  • Rådgiverne må bygge videre på sin veiledningskompetanse og nå ut til internasjonale UiO-studenter som ønsker å arbeide i Norge.
  • UiO må informere om mulighetene for nasjonal eller internasjonal praksis etter endt utdanning.
  • NSO må arbeide for at ferdigutdannede studenter uten jobb skal kunne kvalifiseres for dagpenger gjennom NAV og lignende støtteordninger.

 

2.6 Læringsmiljø

  • Alle nye studenter på UiO skal få tilbud om samtale med en veileder i løpet av første semester. Alle studenter må ha tilgang på et veiledningstilbud som berører alle aspekter ved studiehverdagen. Tilgangen på veiledningstilbud må være lett tilgjengelig og forståelig.
  • Det må opprettes en fadderordning for masterstudenter på instituttnivå. Den skal skje i samme tidsperiode som fadderukene for bachelorstudenter og ha de samme rettighetene og mulighetene.
  • Det fysiske læringsmiljøet må være forsvarlig og fremme interaksjon og læring.
  • Det må være utvidet tilbud og åpningstider i eksamensperioden, så samt det samsvarer med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
  • Lesesaler skal ikke brukes som eksamenslokaler.
  • Retten til et godt læringsmiljø må lovfestes i en ny læringsmiljølov for studenter. I påvente av en ny lov, skal UiO lage egne retningslinjer som fremmer krav til studentenes læringsmiljø.
  • Det må kartlegges hvor mange lesesalsplasser, plasser for gruppearbeid og andre typer studiearbeid som finnes per student. Dekningsgraden må økes betraktelig.
  • Det må opprettes flere fysiske læringssentre som Entropia og Bikuben.
  • Det skal være minst én døgnåpen lesesal eller læringsoase. Tilbudet skal utvides i eksamensperioden.
  • Andre semester skal det holdes nye faglige arrangementer der studieteknikk, akademisk lese og skriving, tidsmestring, samt planlegging av studieløp med hensyn på videre studier og utveksling vektlegges. Det er ønskelig å kombinere dette med sosiale arragementer.

 

2.7 Pensum

  • UiO må jobbe for at undervisningsmateriellet som i utgangspunktet ligger digitalt, forblir digitalt.
  • Det er nødvendig med heldekkende tilbud av digitalt pensum. E-bøker og e-kompendier bør være tilgjengelige for alle emner, og de bør være rimeligere enn papirbøker.
  • Der hvor digitalt pensum ikke er tilgjengelig må fysisk pensum være lett tilgjengelig på UiOs bibliotek.
  • Dagens tilbud av digital pensumlitteratur, aviser og tidsskrifter må synliggjøres. For eksempel på UiO hjemmesider og bibliotek.
  • UiO skal i utgangspunktet tilby studentene e-kompendier med mindre de ønsker å få kompendiet skrevet ut.
  • Alle emner må etterstrebe et pensum med bred representasjon av flere kjønn og etnisiteter.
  • Open Source skal benyttes der det finnes alternativer som er like gode eller bedre enn lisensierte løsninger.
  • Pensumet på studier av områder utenfor Europa skal aldri være utelukkende eurosentrisk.
  • Pensum skal være oppdatert og i den grad det er mulig inneholde ny forskning.

 

2.8 Tilrettelegging

  • Ordningen med følgebrev skal gjeninnføres slik at sensor får vite om studenten har utfordringer med å skrive.
  • UiO må opprette en mentorordning for studenter som trenger ekstra oppfølgning, og som har utfordringer med å gjennomføre studiene sine. Dette tilbudet skal gjøres kjent for alle studenter ved semesterstart. Denne mentoren bør være fra samme fakultet som studenten studerer ved.
  • UiO skal være universelt utformet.
  • UiO må tilrettelegge for at studenter med synlige og ikke-synlige funksjonsnedsettelse skal få en enklere studiehverdag
  • Søknad om tilrettelegging skal følge studenten uavhengig fakultet og fag.
  • UiO skal tilby søknadsbasert tilbud om bytte av eksamensform til både muntlig og hjemmeeksamen - i tillegg til eksisterende tilbud om utvidet tid. Praktiske eksaminasjoner slik som lab vil ikke omfattes, men bør kunne søkes om å ta alene med sensor.

 

3. Forskning, innovasjon og formidling

3.1 Forskning

  • Det må legges til rette for studentaktiv forskning på lavere grad, og det må opprettes emner eller prosjekter som har som hensikt å gi innblikk i forskning.
  • Det må gjøres enklere å inkludere studenter i forskningsmiljøer.
  • Alle samarbeidsavtaler mellom UiO og ulike bedrifter, næringer og organisasjoner må offentliggjøres. Før inngåelse av samarbeid bør det gjennomføres høring og gjennomføres en etisk vurdering. De nasjonale forskningsetiske retningslinjene må følges.
  • Forskning finansiert av det offentlige skal forbli offentlig, med mindre det bryter med alminnelige forskningsetiske retningslinjer.
  • Forskningen må følge internasjonale etiske retningslinjer og skal aldri bidra til ødeleggelse av klima, andres livsgrunnlag og bestridelse av menneskerettighetene.
  • Dyreforsøk må unngås der det finnes andre alternativer.

 

3.2 Innovasjon

  • Studenter må ha en sentral rolle i satsingen på innovasjon ved UiO.
  • Antall emner innen innovasjon må økes.
  • Veiledningstilbudet for studenter som ønsker å bli gründere må gjøres mer tilgjengelig. Studenter skal veiledes om hvordan man trygt kan samarbeide med næringslivet.
  • UiO må styrke satsingen på studentdrevne innovasjonsmiljøer, og knytte de organiserte aktørene i arbeidslivet opp til dette for å sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte som deltar i disse miljøene.
  • Det skal opprettes flere sentre for forskningsdrevet innovasjon.

 

3.3 Formidling

  • Museene skal være et satsningsområde for formidling.
  • Studentrettet formidling må gi bedre uttelling i finansieringssystemet for forskere og vitenskapelig ansatte.
  • Formidling må være en sentral del av utdanningen til studenter, og det bør vurderes å opprette formidlingsrettede emner på alle fakulteter, jamfør MNKOM3000.
  • Studenter skal inkluderes i formidlingsarbeidet, og må få god støtte og veiledning i denne prosessen.

 

4. Bærekraft, klima og miljø

4.1 Bærekraftig og etisk drift

  • Alle kjøretøy eid av UiO må være fossilfrie innen 2020.
  • UiO må miljøsertifiseres.
  • Bærekraft, miljø- og klimahensyn må stå sentralt i UiOs strategi 2020-2030.
  • UiO skal være en nullutslippsinstitusjon innen 2030.
  • UiO må jobbe aktivt med å redusere sitt energiforbruk.
  • BREEAM excellent må være minstestandard for alle bygg ved UiO, og plusshus bør etterstrebes.
  • Det må utarbeides miljørapporter for alle fakulteter ved UiO.
  • Alt materiell som kjøpes inn/distribueres av UiO bør være av beste miljøstandard, i tillegg må universitetet vektlegge klima- og miljøhensyn tungt i alle innkjøpsprosesser.
  • UiO må sikre at alle innkjøp er etisk forsvarlige.
  • UiO må redusere antall UiO-relaterte flygninger betraktelig.  Informasjon om flyreiser må rapporteres årlig.
  • For å redusere antall flyreiser må hvert institutt ha fasiliteter så de kan gjennomføre videomøter.
  • Inntil man når målet om reduksjon i antall flyreiser, skal UiO foreta klimakompenserende tiltak.
  • UiO må gjennom UNIFOR investere på en måte som stimulerer til grønn vekst og sosial likhet.
  • Studentparlamentet skal fremme klima- og miljøtiltak på og rundt UiO i forbindelse med at Oslo er Europas Miljøhovedstad 2019
  • Universitetet må redusere antall parkeringsplasser uten handicapsymbol. Gjenværende parkeringsplasser skal omgjøres til ladestasjoner for el- og hybridbiler.
  • Det må legges til rette for gjenbruk blant studentene og de ansatte på UiO, for eksempel gjennom bruktbutikk og gjenbruksstasjoner ved studentbyene.
  • Det skal opprettes en miljøpott hvor studenter og ansatte som vil iverksette miljøtiltak kan søke om midler.
  • Arealet utenfor Villa Eika som i dag er parkeringsplass må omgjøres til grøntareal.
  • Det skal opprettes tyverisikre ladestasjoner for el-sykler på campus.
  • UiOs kantiner må ikke kaste mat i egen virksomhet.
  • Mengden emballasje i kantinene må reduseres, og bruk av engangsplast må fases ut.
  • Alle UiOs kantiner skal ha et fullverdig vegetar- og vegantilbud. Det bør vurderes tiltak for å gjøre vegetarmat rimeligere i forhold til kjøtt.

 

4.2 Forskning og utdanning

  • UiO skal ha verdensledende forskningsmiljøer på fornybar energi og bærekraft.
  • UiO skal ha en tverrfaglig satsing som fokuserer på omstilling til et bærekraftig samfunn.
  • Akademia-avtalen skal ikke legge bånd på forskere og studenter, og heller ikke på UiOs omtale av prosjekter som støttes av denne. Når Avtalen reforhandles bør den heller dreies til støtte for fornybare prosjekter.
  • Institutter skal oppfordres til å ha bærekraft som en del av alle sine studieprogrammer, med fokus på fagfeltets rolle i å nå bærekraftsmålene.
  • Det skal innføres et system for merking av emner med fokus på bærekraftsmålene.

 

5. Likestilling

5.1 Likestilling og mangfold

  • Ingen studenter må utsettes for usaklig forskjellsbehandling med grunnlag i personlige valg rundt bekledning og kjønnsuttrykk.
  • Alle studenter skal ha lik tilgang til UiO, SiO og Studentparlamentets tilbud, uavhengig av etnisitet, religion, religiøse plagg, livssyn, politisk overbevisning, kjønn, legning, funksjonsevne og kulturell bakgrunn.
  • Kjønnsbalanse må tilstrebes i alle fora, og tiltak må iverksettes for å gjøre akademia til en attraktiv karrierevei for kvinner.
  • UiO må redusere bruken av midlertidige ansettelser betraktelig, faste ansettelser skal være hovedregelen.
  • UiO skal ta sikte på å redusere antallet ansatte som jobber deltid. Ingen skal jobbe ufrivillig deltid ved UiO.
  • Kjønnspoeng eller kvoter skal innføres på studier med under 30% representasjon av ett kjønn over tid.
  • I UiOs lokaler skal kjønnsnøytrale toaletter være tilgjengelig.
  • UiO må innføre et kjønnsnøytralt alternativ ved all registrering.
  • UiO må innføre tiltak som reduserer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
  • Informasjonen rundt fødselspermisjon og foreldrepermisjon for studenter må gjøres lettere tilgjengelig.
  • UiO må utarbeide en handlingsplan med tiltak for å bedre ivareta LHBTI+-personer i studentmassen og blant ansatte.
  • Det skal etterstrebes 50% kjønnsrepresentasjon i alle UiOs styrer, komitéer og utvalg.
  • Uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal studenter og ansatte føle seg velkommen og trygge på UiO. Undervisere skal tilbys kurs fra Rosa kompetanse.
  • UiO må anerkjenne «hen» som godkjent kjønnspronomen

 

5.2 Mangfold

  • UiO må ansette en mangfoldskoordinator.
  • Det skal opprettes et program som arbeider med å spre kunnskap om mangfold og mangfoldsledelse.
  • UiO skal sørge for økt rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn, ulik sosial bakgrunn og funksjonsevne
  • I emner som tar for seg det norske samfunnet og dets historie, skal samiske samfunn, deres historie og deres relasjon til den norske staten ha en tydelig plass.

 

5.3 Trakassering og diskriminering

  • Det må være en maksgrense på seks måneder på behandlingstid i rasisme-, trakassering- og diskrimineringssaker.
  • UiO må håndheve nulltoleransen for trakassering.
  • UiO må gi ansatte og studenter god opplæring i hva trakassering og diskriminering er. De må også få opplæring i hvilke fremgangsmåter man har for varsling og behandling gjennom å blant annet å informere om UiOs varslingssystem på starten av hver introforelesning.
  • UiO må oppfylle sin plikt til å undersøke mistanker om trakassering og diskriminering, uansett omstendigheter.
  • Det må være rask saksbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker, uavhengig av hva slags tilfelle som blir avdekket.
  • Det skal informeres om UiOs varslingssystem for læringsmiljø tidlig i første semester i alle studieprogrammer.
  • UiO skal ikke subsidiere mer enn 2 enheter alkohol per deltaker under interne sammenkomster.
  • Det skal tilbys kurs i forebyggende arbeid og håndtering av trakassering, skjeve maktforhold, alkoholinntak o.l. til studentforeninger, Studentparlamentet og andre relevante aktører.

 

6. Internasjonalt

6.1 Samfunnsansvar og solidaritet

  • Et mål med internasjonalisering av utdanning og forskning skal være å bistå land i utvikling, spesielt land i det globale sør.
  • Det må tilrettelegges for at flyktninger som kommer til Norge skal kunne fortsette sin høyere utdanning og inkluderes i det akademiske miljøet. Det skal bli mulig for asylsøkere å fortsette sin utdanning i Norge mens de venter på å få behandlet asylsøknad.
  • UiO skal bidra med validering av flyktningers og innvandreres høyere utdanning, slik at dette arbeidet går raskere.
  • UiO skal ikke samarbeide med aktører som bidrar til eller begår krigsforbrytelser. Dessuten skal ikke UiO bidra til å begå folkerettsbrudd.
  • Studentparlamentet skal engasjere seg i prosjekter som fremmer studentsolidaritet.
  • «Students at risk» må utvides til å bli permanent, og bør implementeres i resten av Norden.
  • UiO må utvide og fortsette arbeidet med «Scholars at risk».
  • Det må finnes gode stipendordninger for at studenter fra land i det globale sør skal kunne ta en hel grad i Norge.
  • Internasjonale studenter skal ikke betale skolepenger.
  • UiO skal styrke sitt arbeid med kapasitetsbygging for høyere utdanningsinstitusjoner i det globale sør, blant annet gjennom felles prosjekter som NORHED.
  • UiO skal vise varsomhet i samarbeid med regimer som bryter akademisk frihet.

 

6.2 Inkludering og tilrettelegging

  • Universitetet i Oslo må tilrettelegge for at alle internasjonale studenter og forskere kan delta i styrer og utvalg.
  • De mest sentrale strategiske dokumentene må oversettes til engelsk slik at de er tilgjengelige for internasjonale studenter og ansatte.
  • Det må tilbys gratis nivåtilpasset norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte.
  • Fadderordning for internasjonale og utvekslingsstudenter må forbedres, og faddergruppene må integreres bedre med norske studenter under semesterstart.
  • SiO må tilby et kurs om arbeidsmiljøloven på engelsk.
  • UiO må sørge for at studenter får informasjon om deres språklige rettigheter.
  • Det må opprettes en fysisk møteplass mellom stedbundne og internasjonale studenter - i form av for eksempel en språkcafe.

 

6.3 Utdanning

  • Universitetet må opprette minst ett bachelorprogram på engelsk.
  • Flere emner bør undervises på engelsk.
  • UiO må tilrettelegge for kortere studierelevante utenlandsopphold, for eksempel feltarbeid, sommerskoler, språkkurs osv.
  • Det må utarbeides et heldigitalt system for forhåndsgodkjenning og ettergodkjenning av emner. Systemet må gjøre det enkelt for studenter å se progresjonen til godkjenningssakene sine.
  • UiO ved avtaleeier må i samarbeid med institusjoner som UiO har utvekslingsavtaler med sørge for at det finnes forhåndsgodkjente semester- og årsløp på vertsinstitusjonene for studieprogram der dette lar seg gjøre.
  • UiO må oppdatere opptaksrutinene slik at utvekslingsopphold sent i en grad ikke gjør at studenten blir forhindret fra å søke opptak til eller å bli tatt opp til videre studier.
  • UiO må forbedre veiledningstilbudet som blir tilbudt til studenter som skal på utveksling. Alle veiledere må kurses.
  • Studenter som skal på utveksling, felt og praksis i utlandet, spesielt til utviklingsland, bør ha relevante forberedelser med retningslinjer og verktøy for bruk av sosiale medier. Spesielt knyttet til å fremme verdighet, respekt og en nyansert fremstilling av lokalbefolkning og omgivelser.

 

7. Velferd  

  • Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo skal jobbe opp mot Oslo kommune for at Oslo skal bli Norges beste studentby.
  • UiO og SiO må ta særlig ansvar for å ivareta studenters psykiske helse, med mål om maks 1 ukes ventetid for rådgivning og maksimum 2 ukers ventetid for time hos spesialist.
  • Det offentlige må ta i større grad ta økonomisk ansvar for å sikre god studenthelse.
  • Det bør opprettes et lavterskeltilbud på campus for rådgivning, et sted med faste åpningstider hvor studenter kan droppe innom om de trenger noen å prate med.
  • Semesteravgiften skal gå direkte tilbake til studentene.
  • SiO må gi studentene innsyn i saker og sentrale dokumenter, slik at de har et bedre grunnlag for å påvirke organisasjonen.
  • Det offentlige skal legge til rette for at tomter nær utdanningsinstitusjonen skal benyttes til studentformål.
  • Boliggarantien for internasjonale studenter må opprettholdes.
  • Studentparlamentet ved UiO støtter det nasjonale kravet om 3000 nye studentboliger årlig inntil behovet er dekket.
  • Studiestøtten må heves slik at studentene kommer over fattigdomsgrensa.
  • Det bør vurderes et storbytillegg til studiestøtten, for å kompensere for høye boligpriser i de største byene.
  • Det offentlige skal sørge for at dekningsgraden på studentboliger er på minst 25 %.
  • Det må etableres en klinikk for seksuell helse på Blindern
  • UiO skal stille lokaler til disposisjon til foreninger og utvalg som driver studentrettet aktivitet.
  • Der UiO har fristasjonsavtaler med foreninger skal forhandlingen om disse avtalene skje på begge aktørenes premisser.
  • Studentparlamentet bør arbeide for et tettere samarbeid med DNS, og stimulere til økt bruk av Chateu Neuf som et studentersamfunn.
  • Studentparlamentet skal i samarbeid med Velferdstinget og andre relevante aktører jobbe for å øke den øvre aldersgrensa på studentrabatt på kollektivtransport i Oslo og Akershus.
  • Tilbud om hvilerom bør forbedres og reklameres for ytterligere. De må samtidig tilrettelegges på en sånn måte at det kun er hvile som er tillatt på disse rommene.
  • Det skal tilstrebes å ha bysykkelstativ i nærheten av alle studentrelaterte bygninger utenfor campus, inkludert studentbyene.
  • Kollektivtilbudet for studenter skal legges på samme prisnivå som for honnører.
  • Kollektivtilbudet må forbedres til bydeler med lavere boligpriser for å gjøre dem mer attraktive for studenter.
  • Det må utredes om det skal opprettes en faddervaktordning med inspirasjon fra Bergen, Agder og Trondheim
  • Nattkollektivtilbudet fra campus må utvides, spesielt på fredager og i fadderukene.
  • UiO skal bevilge midler til oppussing av Chateu Neuf.
  • Oslo bysykkel må tilby rabbaterte priser for studenter.
  • Studentparlamentet skal jobbe for at studenter skal få gratis tannhelsetjenester.
  • UiO skal søke samarbeidspartnere som kan bidra til finansieringen til oppussing av Chateau Neuf, som f.eks. Oslo kommune, SiO, Stortinget og private donorer

 

8. Studentdemokratiet og studentkulturen    

  • UiO må ikke innføre valgmodeller som fører til at studenter ikke kan stille til valg.
  • Studentparlamentet skal jobbe for at informasjon om studentdemokratiet blir lettere tilgjengelig for nye studenter, også på engelsk.
  • Studentparlamentet ved UiO ønsker valgt rektor og ekstern styreleder som styringsmodell ved UiO.
  • Studentparlamentets arbeidsutvalg skal tilby opplæring av lokaldemokratiet på fakultetene.
  • Studentlister skal kunne drive aktivitet og aktivisme på Blindern hele året.
  • Studentparlamentet skal ha sine grunndokumenter tilgjengelig på engelsk.
  • Studentparlamentet skal jobbe for bedre samarbeid med studentkulturen og bistå studentforeninger i aktuelle saker.
  • Studentparlamentet må jobbe aktivt for å styrke båndene til både studentkulturen og studentmassen.
  • UiO må ta ansvar for opplæring og oppfølging av studenttillitsvalgte
  • Studentparlamentet skal spille en aktiv rolle for å legge til rette for foreningsaktivitet, blant annet ved å sikre gode rammebetingelser for studentforeningene.
  • Studentparlamentet må gjøre arbeidet sitt mer synlig for fagutvalg og programutvalg på de forskjellige fakultetene.
  • Studenters stemme skal telle like mye som vitenskapelige ansattes stemme i rekorvalg.

 

 9. Campus

  • Kvaliteten på stoler, pulter og strømuttak på lesesalene må forbedres.
  • Området rundt Frederikkeplassen må utvikles til et levende studentsentrum, med flere servicetilbud på både dag- og kveldstid som f.eks. foodtrucks.
  • Fraværet av en læringsmiljølov for studenter skal ikke medføre at studenters arealer nedprioriteres ved oppgradering av bygg.
  • Fakultetene har et ansvar for å stille egnede lokaler til disposisjon til utvalg og foreninger tilknyttet fakultet.
  • Studentdrevne initiativer skal ha konkurransefortrinn ved UiO.
  • Nedre Blindern skal brukes som pilotområde for tverrfaglig og sosial satsning.
  • Ingen studentarealer skal ha en vesentlig lavere standard enn UiOs vedtatte gjennomsnittlige tilstandsgrad på 1,2. Alle arealer med tilstandsgrad 1,5 eller høyere skal ha en konkret plan om utbedringer.
  • UiO skal utnytte takarealet på campus bedre, for eksempel til grønne tak, solcellepanel eller takterrasser med hager og skybar.
  • UiO skal ikke drifte bygg som ikke er direkte tilknyttet kjernevirksomheten, herunder å eie professorboliger fremfor å leie. Eiendommer som brukes til studentengasjement faller ikke innunder dette.
  • Det må tilrettelegges for trygg ferdsel på campus og studentbyer, gjennom blant annet tilstrekkelig belysning døgnet rundt på campus, studentbyer og veien ned til Chateu Neuf.
  • UiO bør legge til rette for at Kristian Ottesens Hus blir et studenthus, reservert for studentvirksomhet og tilbud til studenter, inkludert SiO Helse. Ved fornyelse av fristasjonsavtaler osv. bør dagens kommersielle utsalgsteder tilbys lokaler andre steder på campus. 
  • UiO bør lage et fysisk møtepunkt på campus for norske og internasjonale studenter.
  • UiO må skape et mer variert biologisk mangfold på campus, blant annet ved å la 50% av gresset gro.
Publisert 17. sep. 2018 14:45 - Sist endret 9. nov. 2018 09:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere