Bologna-prosessen
I 1998 møttes utdanningsministrene fra fire land å diskuterte mulighetene for å samarbeide om et Europeisk høyere utdanningsområde. I Bologna året etter møttes de igjen og da fikk de med seg ytterligere 22 av sine kolleger -- i dag er 46 land innlemmet i samarbeidet.
Ministerene har siden Sorbonne hatt ministermøter i Bologna (1999), Prague (2001), Berlin (2003), Bergen (2005), Leuven/Louvain de la neuve (2009) og London (2010). I kommunikeene angis retningen for de neste to årene, noen 'action lines' og det dannes nye begreper som 'social dimension', 'quality assurance', 'qualification frameworks', som vi til den dag i dag sliter med å definere og fylle med innhold. Kommunikeene er spennede lesing ettersom de er relativt konkrete i forhold til hva slags visjoner de har for høyere utdanning, og det skorter vanligvis ikke på ideer, men på implementeringen.
Men hva er egentlig Bologna, utover kommunikeene? Visjonen med Bologna-prosessen var å skape et Europeisk høyere utdanningsområde der det skulle være fri mobilitet av studenter og lærerkrefter. For å få til dette har man kommet frem til standariseringer som feks ECTS-creditssystemet, hvor alle land i Bologna-prosessen ble enige om å standarisere et semester til 30 ECTS credits som vi kjenner som studiepoeng her hjemme. Videre har andre standardiseringssystemer blitt implementert, som Kvalifikasjonsrammverket, Kvalitetssikringssystemet osv.
Så hva har konsekvensene vært for studentene på UiO?
Kvalitetsreformen i 2002 var et direkte resultat av Bolognakommunikeet. Gjennom reformen ble den høyere utdanningssektoren endret slik at den skulle passe inn i den nye Bologna-modellen, med 3+2+3 år (Bachelor, Master og Ph.D. I Europa kallers Ph.D-kandidatene studenter og de lever i nesten like dårlige kår som studentene).
Den altfor omfattende evalueringsmølla som finnes på UiO er en del av Kvalitetssikringssystemet til UiO, som vi er pålagt å ha etter Bologna. Videre må vi forholde oss til NOKUT som driver med akkreditering av læresteder (et organ som sjekker at kvalitetssikringssytemet fungerer, at avvik blir oppdaget og er det organet som sier at eventuelle utdanninger som tilbys på UiO er bra nok).
Kvalifikasjonsrammeverket er en annen ting som er på vei nå. Konseptet går ut på å omdefinere læringsmål på hvert emne, program og hele UiO (læringsmål er veldig passivt) til læringsutbytte (som er mer aktivt). Intensjonen er at man skal se på utbyttet av en grad heller enn innsatsfaktorene. Vil du vite mer?
Sjekk ut nettsider som: