Høringssvar om prinsipprogrammet til Norsk studentorganisasjon

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (heretter SP) takker for muligheten for å komme med innspill til NSOs foreslåtte prinsipprogram.

 

Vi forholder oss til strukturen til høringsspørsmålene, og svarer direkte på hvert spørsmål stilt i høringen.

 

Struktur og form

  1. Vi mener at prinsipprogrammet skal være et grunndokument for det politiske arbeidet til NSO. Prinsipprogrammet skal derfor være grunnsteinen i all politikk utformet av Sentralstyret, Landsmøtet, Arbeidsutvalget, de politiske komiteene og de faglige komiteene.
  2. Vi ønsker at prinsipprogrammet skal besvare de overordnede målsettinger og verdier NSO som organisasjon skal etterstrebe.
  3. Vi mener at prinsipprogrammet bør være et overordnet dokument, som ikke går i detaljnivå.
  4. Vi ønsker en flytende tekst, med klare inndelinger.
  5. Vi ser ikke nytten i en innholdsfortegnelse i et så kort dokument
  6. Vi mener dokumentet bør inneholde en innledning, som kort presiserer intensjonen og innholdet av dokumentet.

 

Overordnede prinsipper

 

  1. Overordnede diskusjoner:
  2. Vi mener at formålet med høyere utdanning både har egennytte og samfunnsnytte. Høyere utdanning skal bidra til å utvikle og bygge vårt samfunn, men samtidig gi individene muligheten til å utvikle og utvide sine egne horisonter. Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo vektlegger prinsippet om akademisk frihet.
  3. Nei. Visjoner om hva NSO som organisasjon skal være bør inngå i vedtektene, ikke i et så kort dokument som prinsipprogrammet.
  4. Vi mener nødvendigvis ikke at NSO i større grad må fokusere på medvirkning fra medlemslagene enn i dag, da vi mener dette blir ivaretatt ved at NSO vedtar sin politikk gjennom Sentralstyret og Landsmøtet, sammensatt av medlemslagene. Hvis man tolker dette spørsmålet dithen at arbeidsutvalget i større grad må ha tettere kontakt med medlemslagene,  stiller vi oss uenige. Arbeidsutvalgets fokus må være utadrettet, da vi trenger tydelige stemmer i debatten.
  5. Vi mener at akademisk frihet er en grunnstein i et demokratisk samfunn, og vi vekter derfor akademisk frihet mot samfunnsnytte. Vi mener det ville vært en uheldig utvikling om samfunnsnytte vil være det avgjørende for hvilken utdanning vi tilbyr i dag, da vi ikke vil kunne forutsi hvilken kunnskap vi trenger i morgen.
  6. Vi mener insentiver er et egnet virkemiddel, men at dagens insentivsystem med fordel kan revurderes slik at det fanger opp hele spekteret og ikke bare deler.
  7. Vi mener ikke at det trenger å være en motsetning mellom egennytte og samfunnsnytte i utdanningen, da vi ikke kan forutse hva som defineres som samfunnsnytte i morgen.
  8. Vi mener denne påstanden er for snever. Målet med å studere er ikke å skape bedre vilkår for næringslivet, men blant annet å få kunnskap og ferdigheter til å skape en bedre fremtid, samt utvikle faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse. Målet med å studere vil variere fra student til student. Vi ser det som positivt at næringslivet får den kompetansen som kreves, og mener derfor at dette kan være en viktig konsekvens av det å studere.
  9. Målet med å studere varierer fra person til person, og vi mener derfor dette er en for snever tolkning av det å studere. Allmenndannelse og selvrealisering kan være et av flere mål, og viktige konsekvenser av det å studere.
  10. Vi mener alle tre parter skal være med å bestemme hva som skal forskes på, men vi vektlegger akademisk frihet for den enkelte forsker høyest. NFR bør fortsatt ha mulighet til å lyse ut midler som de gjør i dag, basert på hva staten mener er viktig for samfunnet. På samme måte må institusjonene selv bestemme sin egen retning, og ha frihet til å prioritere enkelte felt. Videre må forskere ha frihet til å forske på det de ønsker innenfor sitt felt, og innenfor gitte rammer som gir akademisk frihet samtidig som de er definert av forskerens stilling og etiske retningslinjer.
  11. Det er ikke spesifisert hvem som skal legge disse føringene i spørsmålet.  Vi mener det bør være føringer på kvalitet i undervisningen, men vi mener institusjonene selv sammen med studentene skal være premissleverandørene for føringene. På samme måte som forskning har etiske retningslinjer bør det være retningslinjer som krever at undervisningen holder god kvalitet, og bruker den nyeste forskningen innen fagdidaktikk til å modernisere og optimalisere undervisningen.
  12. Ja.  Tjenestemannsloven er viktig for å sikre at alle har lik mulighet til å satse på en karriere innen akademia, vi mener det er viktig å skape trygghet rundt akademia som karrierevei.
  13. Nei. Debatter reguleres av de som deltar i debatten, institusjonen skal ikke sanksjonere egne ansatte for uttalelser i media.
  14. Vi mener positiv diskriminering er et viktig tiltak, men mener det er mulig å finne et uttrykk som ikke er negativt ladet for å beskrive utjevningstiltak.
  15. Vi mener det må innføres kjønnspoeng på studier der ett kjønn over tid er representert med under 25 prosent, sammen med andre tiltak for bredere rekruttering av studenter.
  16. Vi er uenig med tiltaket dersom det er nok studieplasser og det ikke krever spesifikke forkunnskaper. Dersom karakterkrav innføres fordi det krever forkunnskaper for å gjennomføre programmet mener vi det er riktig å innføre karakterkrav på enkelte fag fra videregående.
  17. Vi mener institusjoner som mottar offentlig støtte ikke skal ha mulighet til å ta utbytte, eventuelt overskudd skal brukes til å forbedre institusjonen.
  18. Vi mener det bør være etiske føringer for private institusjoner som mottar statlig støtte. Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle uavhengig sosial, økonomisk, etnisk og religiøs bakgrunn.
  19. Generelt mener vi noen av spørsmålene bærer preg av et smalt samfunnsnyttebegrep der økonomiske elementer får for stor plass.
Publisert 22. jan. 2016 16:44 - Sist endret 22. jan. 2016 16:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere