Høring om utdanningspolitisk plattform til NSO

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til utdanningspolitisk plattform.

 

Vi anser noen av spørsmålene komitéen stiller som delvis overlappende, og har derfor valgt å svare på noen samlet. I tillegg til å besvare de spesifikke spørsmålene i høringsbrevet ønsker vi å komme med egne innspill til politikken i hver av delkapitlene. Dette følger under svar på spørsmålene.

 

Spørsmål 1, 2 og 5:

Det er positivt med et detaljnivå som tillater faktiske tiltak og ikke bare overordnet politikk. Likevel er det viktig at dokumentet har en lengde som gjør det oversiktlig og effektivt å benytte som referansedokument for politisk arbeid, for eksempel i lokallagene. Temaer som dukker opp flere steder og en del underkapitler kan derfor godt slåes sammen og/eller kuttes, som for eksempel kapitler om digitalisering, eller at faglig læringsmiljø står som et eget kapittel. Vi anbefaler at komitéen ser nøye gjennom strukturen før de leverer sitt endelige forslag.

 

Spørsmål 6 og 7:

Vi mener at forslaget fra fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) bør legges til grunn i behandlingen av plattformen på landsmøtet. Dette for at den nye plattformen i størst mulig grad skal reflektere det oppdaterte standpunktet til organisasjonen som helhet. Vi mener at plattformen hovedsakelig er et dokument til intern bruk i organisasjonen, som legger føringer på arbeidsutvalgets politiske arbeid. Dette krever likevel at språket er tydelig og tiltakene konkrete nok til at medlemslagene kan benytte plattformen som referanseverk i utformingen av egen plattform der dette er ønskelig.

 

Spørsmål 4:

Vi er uenige i påstanden i delkapittel 2.2, om at studieåret skal være på 10 måneder, siden dette er vanskelig å gjennomføre i praksis. Dersom man for eksempel er ferdig 15. juni, og startet 15. august året før, vil det ikke være rom for juleferie i en slik beregning. Det gjør det også vanskelig å gjennomføre eksamensavvikling, siden det ikke er ressurser til å gjennomføre alle eksamener samtidig. Vi støtter imidlertid tanken om at semesteret ikke bør forkortes slik at studentene får dårligere læringsutbytte.

Spørsmål 12:

Ja, definisjonen av studiekvalitet må også inneholde det sosiale aspektet ved studiehverdagen, hvor viktigheten av foreningsliv, læringsmiljø og velferd trekkes inn.

 

 

De øvrige spørsmålene anser vi som dekket av våre generelle innspill til hvert delkapittel.

2.0 Rammevilkår for høyere utdanning:

Vi er uenige i at det skal legges frem en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Dersom hver regjering skal komme med sitt ideologiske perspektiv på utdanning kan det bidra til mindre stabilitet og manglende langsiktighet i sektoren.

 

2.4 Læringsmiljø:

Læringsmiljø defineres av Universell som «Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring - altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring.» Vi mener denne definisjonen bør brukes i plattformen.

 

Det er positivt at både vedlikeholdsetterslepet som en del institusjoner sliter med, og ordningen med studentombud, er nevnt spesifikt.

 

I tillegg til det som står ønsker vi at det under tilrettelegging nevnes at institusjonene skal ha rådgivere med spesialkompetanse på ulike tilretteleggingsbehov, som for eksempel dyslektikere, slik at de i samarbeid med studenten kan legge opp tilretteleggingsløpet ut fra individuelle behov. Det er også viktig å understreke at lovverket ikke skal bli minimumskrav, men heller noe institusjonene kan bygge videre på.

 

Alle utdanninger bør legge til rette for et semester med praksis, tverrfaglig fordypning eller utveksling, der dette er mulig, for å sikre bredere kompetanse og økt internasjonalisering i utdanningen.

 

Alle utdanninger bør lære studentene god formidling, spesielt innenfor fagområder hvor dette ikke er en selvsagt del av de obligatoriske fagene.

 

2.4 Læringsmiljø:

Vi mener det er unødvendig å ha et helt avsnitt om LMU, da dette i dag er forankret i UH-loven.

 

2.5 Læringsutbytte

Her bør man se på struktur innad i delkapittelet, slik at budskapet blir tydeligere.

 

2.6 Pedagogisk kompetanse:

Her vil vi understreke at tilbudet om pedagogisk kursing også må gjelde de midlertidig ansatte. I tillegg må det komme fram at med økt digitalisering av undervisning- og vurderingsformene må en del av tilbudet om opplæring inkludere bruk av digitale virkemidler.

 

3.1 Pensum og læringsmidler:

Det er viktig at pensum blir tilgjengelig på lydbok for de med tilretteleggingsbehov som dysleksi. I dag er ordningen med oversettelse til lydbok kun tilgjengelig for blinde.

 

3.4 Vurderingsformer:

Det må stilles krav om opplæring for sensorer i tillegg til at sensorveiledninger må være detaljerte og gode nok til å sikre forutsigbarhet ved omsensur, og mest mulig lik vurdering mellom ulike sensorer. Videre må sensorveiledning være obligatorisk. Vi stiller oss svært positive til standpunktet om automatisk begrunnelse på eksamen. Det bør innføres økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur ved alle institusjoner, slik ordningen er i dag ved NMBU og NTNU.

 

3.5 Oppfølging og veiledning:

Alle studenter skal ha krav på rådgivertime i løpet av det første studieåret. Det er også viktig at det finnes lett tilgjengelig karriereveiledning innenfor de forskjellige fagfeltene.

 

5.0 Kvalitetssikring og studentmedvirkning:

Her ønsker vi at det understrekes at institusjonen må legge til rette for at studenter kan delta som tillitsvalgte på lokalt og nasjonalt nivå, og ved egen institusjon. Dette innebærer for eksempel gyldig fravær fra undervisning på grunn av obligatorisk møtevirksomhet, eller permisjonsordninger for de som sitter i fulltidsverv.

 

Lykke til med det videre arbeidet!

 

Med vennlig hilsen,

 

Studentparlamentet ved UiO

Publisert 22. jan. 2016 17:05 - Sist endret 22. jan. 2016 17:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere