Høring til Velferdstinget om studentkulturpolitisk dokument

Den 21. november ettergodkjente Studentparlamentet høringssvar om studentkulturpolitisk dokument til Velferdstinget.

Studentparlamentet ved UiO takker Velferdstinget for muligheten til å svare på høringen om Studentkulturpolitisk dokument. Det er flott at Velferdstinget har tatt initiativ til en debatt om studentkultur. Under følger våre svar til spørsmålene som ble stilt i høringen.

1. Det står i dokumentet at studentkultur er kulturuttrykk av, med eller for studenter. Et kulturuttrykk for studenter kan være for eksempel en forestilling i Operaen eller på kino. Er det riktig at dette skal omfattes av begrepet studentkultur?

Studentparlamentet er enige i at studentkultur er kulturuttrykk av, med eller for studenter. For at begrepet skal være nyttig, mener vi likevel at det må legges mest vekt på at kulturen er av og med studenter. Det har selvsagt en egenverdi at studenter bruker det generelle kulturtilbudet, men det bør ikke ha høy prioritet hos VT. Ettersom studenter er en gruppe med lav inntekt er det en forutsetning for studentkultur at prisen på kulturtilbudet er tilpasset studenter. Dermed vil kino være mer tilgjengelig enn en forestilling i Operaen. Det bør ikke være en prioritert oppgave for Velferdstinget å arbeide for et rimeligere kulturtilbud for alle. Velferdstinget bør likevel være en forkjemper for at kultur er tilgjengelig for studenter, for eksempel gjennom studentrabatter og ordninger tilsvarende kulturkortet for ungdom.

 

2. Dokumentet legger fram flere grunner til at studentkultur er viktig. Er disse grunnene de riktige, og er det noen som mangler?

 

Studentparlamentet ved UiO mener grunnene som er oppgitt er gode. Det er viktig at man legger vekt på at studentkulturen driver fram kulturen i byene. Uten studentkulturen ville Oslo ikke hatt et så rikt kulturliv med mange flinke arrangører. Blant annet er festivaler slik som Øya-festivalen helt avhengig av at man har studenter som kan bidra som frivillige.

 

3. Bør vi stille mer konkrete krav til stat og kommune?

 

Det er kommunen i samarbeid med studentenes ansvar å gjøre Oslo til en attraktiv og bra studentby. Oslo by har definitivt et ikke utnyttet potensial som studentby og her kan Oslo kommune gjøre mer for å tilrettelegge for et aktivt studentliv. Ansvaret som i høringsdokumentet er lagt til kommunen er tilfredsstillende. Å konkretisere det mer enn det som er gjort i dokumentet virker som en for stor detaljstyring. Hva man skal kreve av kommunen er noe Velferdstingets Arbeidsutvalg bør kunne vurdere.   Når det kommer til staten så bør de i større grad subsidiere tilbud slik at de blir mer tilgjengelig for studentene da studentene er en svak gruppe i samfunnet. Offentlig finansierte kulturtilbud bør også være tilgjengelig for studenter. For eksempel kan dette være kulturuttrykk som teaterforestillinger og operaforestillinger som er finansiert av det offentlige.  Igjen er det viktig å poengtere at det ikke er sikkert at det er her VT og SiO bør bruke politisk kapital.

 

4. Kan utdanningsinstitusjonene ta mer ansvar for studentkulturen? Er det noen andre som har ansvar?

 

Ut fra erfaring fra egen institusjon, UiO, gjør institusjonen mye for at studentene skal ha et tilfredsstillende kulturtilbud. Blant annet gjør institusjonen kjellere tilgjengelig og gratis for fakultetsforeningene.  Studentparlamentet ved UiO mener allikevel at institusjonene i større grad enn i dag bør benytte seg av både fakultetsforeningenes og Det norske studentersamfunns spesialkompetanse i forbindelse med arrangementer samt å støtte opp om deres daglige arbeid. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å gi dem større finansielt handlingsrom fordi dette er en av de flatene hvor studenter og akademikere kan møtes på lik grunn. 

 

Med venlig hilsen

 
Studentparlamentet ved UiO

Ved Arbeidsutvalget

Publisert 10. des. 2013 14:04 - Sist endret 12. des. 2013 10:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere