Høringssvar på "Akademisk, attraktiv og allsidig"

"Akademisk, attraktiv og allsidig" skulle være plattformen for ph.d-utdanningen ved UiO. Studentparlamentet sendte inn høringssvar til Prosjektleder Berit Hylleseth 02. november 2012.

Studentparlamentet takker for muligheten til å komme med høringssvar på plattformen for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Oslo «Akademisk, attraktiv, allsidig». Generellt synes vi at dette er en godt gjennomarbeidet plattform, som tar for seg utfordringene til UiOs ph.d.-utdanning. Tiltakene som er skissert er veldig gode, og de imøtekommer utfordringene i dagens utdanning. Vi vil fremheve hva vi synes er spesielt bra, og eventuelle problemstillinger nedenfor. Det er gjennom dokumentet et stort fokus på både tverrfaglighet og internasjonalisering, noe vi ser på som svært positivt. Vi vil påpeke at det gjennom hele dokumentet brukes ordet pliktarbeid om fastsatt undervisningstid. Dette mener vi er en negativ ordbruk omkring en viktig del av kandidatenes arbeid, og  dette er svært uheldig.

Ved innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som er et resultet av Bologna-prosessen, ser vi at det som en nødvendighet å utbedre dagens ph.d.-utdanning for å imøtekomme de nye kravene. Vi legger også merke til at samfunnsbehovet frem mot 2020 er slik at vi må øke antall ph.d.-kandidater, og det er derfor viktig å få på plass mekanismer og ordninger for å sikre at denne utdanningen holder høy kvalitet. Arbeidsgruppens kandidatundersøkelse viser at ph.d.-studentene stort sett trives på UiO, men at det på visse områder kan bli bedre. Tiltakene som er skissert i dette dokumentet er noe som imøtekommer disse utfordringene.

Kapittel 3 ”Kandidatens faglige, profesjonelle og personlige utvikling”
Utfordringene er knyttet til forskjeller mellom fagmiljø, kurstilbud, samarbeid og andre arbeidsoppgaver. En løsning på utfordringen rundt fastsatt undervisningtid og muligheten for et lengere forskningsopphold eller andre meritterende aktivteter kan være å frigjøre undervisningstiden i ett semester, og dermed ha undervisning i 50 % av tiden i ett annet semestet. Praksisen i dag er at man jobber 25 % med undervisning hvert semester. Da vil tiden man bruker på undervisning være den samme, men man har frigjort tid slik at kandidatene kan ha andre aktiviteter i tillegg. Når det kommer til problemet om at de opplever lite progresjon ved at de underviser i samme kurs alle fire årene, er tiltak som å lage en utviklingsplan for å sikre fremgang et godt tiltak. Vi vil gjerne også påpeke at en del av tiltakene, spesielt under 3.2.1. er noe som også er aktuelt for for mastergradsstudenter, og som det kan være verdt å ta med seg ved en vurdering av masterprogrammene ved UiO.  

Kapittel  4 ”Samfunnskontakt og ekstern synliggjøring”
Utfordringene er knyttet til synliggjøring av selve ph.d.-utdanningen, innovasjon i utdanningen, tilknyttning til eksterne, og synliggjøring av ulike karriereveier ved fullført utdanning. Spesielt styrking av kandidatenes eget nettverk UiODoc er veldig bra, siden man her kan drive erfaringsutveksling som også kan bidra til tverrfaglighet. I tillegg synes vi det er viktig å trekke frem at synliggjøring av kandidatenes kompetanse til potensielle arbeidsgivere  og god kontakt med eksterne er spesielt viktig. Dette med tanke på at de aller fleste ikke fortsetter i akademia, men skal ut i arbeidslivet. Når det kommer til innovasjonsdelen er dette helt essensielt med tanke på Bologna-prosessen som stiller krav til innovasjon, og  et fokus på dette allerede i starten av utdanningen er veldig bra.

Kapittel 5.1 ”Struktur og koordinering – Utfordringer”
Utfordringene her er knyttet til hvordan utdanningen skal koordineres og struktureres. Under ”Opptak” foreslås det at man skal ”utarbeide veiledende retningslinjer for opptak for å sikre åpne utlysninger, grundig kvalitetsvurdering av aktuelle søkere og bidra til en god oppstartfase. ” Dette mener vi er spesielt viktig med tanke på å hindre det som blir nevnt som faglig ”innavl”. Dette  er noe vi vet skjer i en del fagmiljøer på UiO, og ved å sette inn tiltak vil dette sikre UiO de beste kandidatene. Vi synes også det er spesielt viktig hva som står under ”Gjennomføring” og ”Avslutning”. Det  er viktig å fremheve at kandidatatene må få en god, strukturert veiledning får å få til en god gjennomføring, samtidig som det er viktig at kandidatene ikke må vente unødvendig lenge fra innlevering til disputas.

Kapittel 5.2 ”Et kvalitetssystem for ph.d.-utdanningen”
Utfordringene er knyttet til at kvalitetetssikringen er forskjellig fra fakultet til fakultet. Tiltakene ser vi på som helt nødvendig, og vi synes at det er overraskende at ikke allerede eksiterer. For å sikre generelt god kvalitet uavhengig av hvilket fagmiljø man hører til er det helt nødvendig at man har gode kvalitetssystemer. Gode systemer for tilbakemelding er helt avgjørende for å sikre at ph.d.-utdanningen på UiO skal holde en høy kvalitet.

Kapittel 5.3 ”Nye oppgaver – behov for sterkere koordinering”
Utfordringene som er skissert her er noe som vanskelig kan løses nede på fakultetsnivå. Vi vil gjerne trekke frem området tverrfaglighet. Noe av problemene som tidligere har oppstått rundt dette er hvem som skal ta regningen. Det vil dermed være veldig viktig å lage gode fordelingsnøkler for at et slik samarbeid skal fungere. I tillegg står det skrevet at man skal utvikle helhetlige kursporteføljer. Vi ser det som hensiktsmessig at disse bør lages for minimum to år av gangen slik at det blir en fortutsigbarhet for kandidatenene om når kursene skal gå, slik at de får planlagt utdanningsløpet.

Kapittel 5.4 ”Ulike organisasjonsmodeller for koordinering”
Her er det lagt frem fire ulike modeller. Samlet  sett tror vi at sentervarianten vil være det beste alternativet.  Grunnen er at  man får koordinert og synliggjort elementer som skjer i liten grad i dag. Samtidig som det vil kunne sikre kvaliteten på utdanningen, og fremme tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid. Ved sentervarianten er det slik at man har vitenskapelige ansatte som jobber en viss stillingsprosent. Vi tror det her vil være hensiktsmessig at fagpersonene allokerer sin undervisningstid, siden det i akademia ikke er noen fastsatte arbeidstider for vitenskapelig ansatte, og at man dermed forhindrer at de jobber altfor mye. Om man går for sentervarianten er det viktig å fremheve at ph.d.-studenten bør være forankret i selve fagmiljøet, og at selve veiledningen skjer i forskningsgruppene. Dette for å sikre at kandidaten føler seg som en del av fagmiljøet.

Vi ønsker dere lykke til med den videre prosessen, og håper dere vil ta med innspillene våre videre i arbeidet.

 

Med vennlig hilsen

Arbeidsutvalget
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo

Av Ådne Hindenes
Publisert 17. juli 2013 14:29 - Sist endret 13. nov. 2013 12:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere