Høring om NSOs Prinsipprogram

Innspill til høring om NSOs Prinsipprogram. Studentparlamentet sendte inn høringssvar til Prinsipprogramkomiteen 28. januar 2010.

Høringssvar på Prinsipprogrammet NSO

Studentparlamentet NSU-Oslo (heretter SP) takker for muligheten for å komme med innspill til NSOs foreslåtte prinsipprogram.

SP vil i hovedsak fokusere på forbedringspotensialet i dokumentet, men vil berømme dokumentet for allerede tidlig å fokusere på sektoren som helhet. Vi finner det nødvendig for NSOs troverdighet at vi har et sektorperspektiv og ikke blir oppfattet som navlebeskuende og kun opptatt av studentenes egeninteresser.

En av dokumentets styrker er dens bredde, men SP finner at den mangler en enhetlig tilnærming til de forskjellige temaene. Der noen temaer har fått forholdsvis stor plass har andre temaer blitt avkortet uforholdsmessig mye. Det varierende detaljnivået bør reduseres så langt det er mulig.

Vi finner også at det i noen tilfeller gjentas prinsipper flere steder i dokumentet. Mest tydelig er statens rolle og gratisprinsippet. SP deler selvsagt oppfatningen om at utdanning skal være gratis, men det bør ikke være nødvendig å gjenta det. Vi ser derfor at man med fordel kunne listet opp noen hovedprinsipper i begynnelsen av dokumentet og fjernet eventuelle referanser til disse senere i dokumentet, dette for å gjøre dokumentet mest mulig tilgjengelig og konsist.

Dette prinsippet gjelder også for overlappende temaer i dokumentet. For eksempel er «heltidsstudenten» og «lånekassen» innholdsmessig så like at de med fordel kunne kombineres. Dette burde gjennomgås slik at man får et dokument som er kortere, men mer leservennlig og presist.

Noen temaer burde ikke være med i dokumentet, i det minste i sin nåværende form. Dette gjelder spesielt «stipendiat og veileder» - SP deler dokumentets oppfatning av at dette kan være et problem, men det er mindre heldig er det at man ikke nevner forholdet mellom studenter og veileder – et felt som bør være av minst like stor, hvis ikke større, interesse for NSO. Vi finner utelatelsen merkelig. SP finner det også uheldig at man i tilfeller ved kritikkverdige forhold, slik som seksuell trakassering, skal «[finne] smidige ordninger for bytte av veileder […]». Dette kan være en av flere mulige tiltak, men vitner om en noe ambisjonsløs holdning til uholdbare og/eller lovstridige forhold.

Vi kan heller ikke se at kvalitetssikring er et «prinsipp» - det er et virkemiddel, og bør derfor ikke være med i et prinsipprogram.

Videre ønsker SP at linje 97-102 «private tilbydere» skal strykes. Utdanning er et offentlig gode og bør forbli et statlig ansvar. Private institusjoner uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning og går på akkord med prinsippet om lik rett til utdanning.

Man bør også se på muligheten for å fjerne linje 82-83 fra «[…] og uavhengig av […]» til ut setningen. I en ny organisasjon vil det være forskningstunge og mindre forskningstunge institusjoner. Å anta at alle skal ha «høy […] forskningskvalitet som sin viktigste oppgave» er i all ærliget uoppnåelig for noen institusjoner og fagområder.

Videre ser SP også at det er noen tematiske mangler i dokumentet. Blant de viktigste er tilbakemelding, studenters rettigheter, og studenters plikter.

Dersom NSO, slik som ambisjonen tilsynelatende er, ønsker at dokumentet skal være visjonært, bør man gjøre mer enn å referere til eksisterende lovverk. Dette gjelder for hele dokumentet, man bør øke ambisjonene til å gå utover å opprettholde allerede eksisterende rettigheter.

SP ønsker at dokumentet skal si noe om studenters rett til tilbakemelding. Det bør klargjøres at NSO ønsker mer, bedre og skriftlige tilbakemeldinger, basert på sensorveiledning. Det bør også være et uttalt mål at studenter får tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaver.

Dokumentet bør si noe om studenters rettigheter, utover de vi allerede har. SP finner det vanskelig å tro at NSO ikke har ambisjoner utover allerede oppnådde rettigheter på dette punktet. Dette gjelder ikke minst under tematikken læringsmiljø, som bør utvides betraktelig.

Dokumentet bør si mer om studenters plikter. NSO bør ikke oppfattes som en organisjasjon som bør har som mål å gjøre studentenes liv bedre, uten at det forventes noe av studenter. Dokumentet bør si noe av hva vi som studenter mener vi kan og bør tilføre en høyskole eller et universitet, og om hvilke krav som kan/skal settes til studentene, spesielt akademisk.

Ambisjonsøkningen gjelder ikke utelukkende nevnte felter. Man bør i hele dokumentet se på hvilket nivå man ønsker bedring. Eksempelvis er pedagogisk kompetanse et område der institusjonene har et stort forbedringspotensiale, og der NSO bør forvente ikke bare «formell pedagogisk kompetanse» man for eksempel regelmessig oppdatering av denne kompetansen.

Likeledes er det for lite offensivt å påpeke at det «er positivt med studentrabatter på tjenester for studenter i Norge uavhengig av alder». For det første er dette ikke bare «positivt» det er et reelt og rettferdig krav. For det andre bør man sette seg som mål at stadig mer skal være rabbatert og i større grad enn nå.

Delen som omhandler internasjonale problemstillinger og mobilitet bærer preg av hastverk. En del av de prinsippene som nevnes i linjenummer 386-393 gjelder ikke spesifikt et udefinert internasjonalt område, men også nasjonalt og virker dermed noe malplassert. Videre er det en sammenblanding av studentsolidaritet og studentmedvirkning i internasjonale og overnasjonale prosesser. Deltakelse på internasjonale/europeiske konferanser og møter gjøres ikke av solidaritetshensyn, men fordi NSO vil ha en egennytte av deltakelse i disse foraene. Mye nasjonal utdanningpolitikk skjer som et resultat av prosesser som skjer internasjonalt, her er det verdt å nevne spesielt Bologna-porsessen og Lisboa-konvensjonen. Det å få norske prinsipper for høyere utdanning på dagsorden internasjonalt er viktig for å styre hvilken utvikling vi vil ha både internasjonalt og i Norge. Selvsagt skal også NSO arbeide med solidaritetsarbeid, men det bør komme i eget avsnitt, og være fokusert på de områdene der NSO har noe å bidra med. 

Videre tar ikke avsnittet om "studentmedvirkning i internasjonale prosesser" tak i de store problemstillingene internasjonalt, som privatisering av høyere utdanning og inkluderingen av høyere utdanning i GATS forhandlingene. Høyere utdanning er et offentlig gode, og ikke en tjeneste som det kan handles med over landegrensene. 

I avsnittet om "norske studenter i utlandet" synes det noe merkelig at det skal legges bedre til rette for utveksling for studenter med barn og studenter med funksjonsnedsettelser, når dette er et generelt behov ved de fleste lærestedene for alle studentgrupper. Videre synes overskriften "Norske studenter i utlandet" å være noe misvisende, ettersom avsnittene handler om institusjonene i Norge sitt ansvar ovenfor utvekslingsstudentene. Videre inkluderer "norske studenter i utlandet" helgradsstudenter i utlandet, som ingen institusjoner i Norge har noe ansvar for, og som blir representert ved ANSA. 

Avslutningsvis mener SP at noe av språkbruken må ut av dokumentet. Det er uheldig at man bruker begreper som gir et inntrykk av studenter som man selv formodentlig ikke deler. At NSO ikke ønsker «brukerbetaling» impliserer at studenter er brukere, men ikke skal betale for det. Studenter er ikke brukere, og bør heller ikke omtales som det.

SP er skeptiske til at læremidler skal «bidra til at norsk identitet opprettholdes», både fordi det skal være kvalitative ,ikke kulturelle kriterier som skal være styrende for pensum, og fordi begrepet er så vidt at det kan nyttes i utallige sammenhenger, positive og negative.

Med vennlig hilsen

Mari Helén Varøy

Leder Studentparlamentet i Oslo

 
   
Av Ådne Hindenes
Publisert 11. juli 2013 16:53 - Sist endret 13. nov. 2013 12:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere