Studentpolitisk plattform 2017-2018

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) representerer om lag 28000 studenter. Studentpolitisk plattform er vårt øverste politiske dokument, med vår visjon for UiO og høyere utdanning.

Last ned Studentpolitisk plattform 2017/2018 i pdf her.

 

1. Grunnprinsipper

Universitetet i Oslo skal være åpent for alle. Lik rett og tilgang til høyere utdanning er essensielt for å sikre sosial mobilitet. Derfor er det viktig at inntak til høyere utdanning er basert på et opptakssystem som er rettferdig og etterprøvbart.

Universitetet i Oslo skal være ledende internasjonalt innenfor utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Utdanning må prioriteres like høyt som forskning. Det skal være en god relasjon mellom vitenskapelig ansatt og student, og undervisningen skal være basert på forskning.

Alle studenter skal bli utfordret på kritisk tenkning og refleksjon gjennom utdannelsen. Studenter skal gis kunnskap og ferdigheter til å skape en bedre framtid, utvikle faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse.

Akademisk frihet, mangfold, solidaritet, bærekraft og gratisprinsippet er sentrale grunnverdier for Studentparlamentet ved universitetet i Oslo.

 

2. Utdanning

2.1 Studier

  • Universitetet i Oslo må oppdatere studieporteføljen for å tilpasse seg morgendagens utfordringer.
  • Bachelorprogrammer må bygges opp til å kunne kvalifisere til en større bredde av masterprogrammer.
  • Alle studieprogrammer skal legge opp til at 30 frie studiepoeng samles i ett semester, hvor studenter får muligheten til å dra på utveksling, ta frie studiepoeng, eller ta poenggivende praksis i arbeidslivet.
  • Det teologiske fakultet må utvide studietilbudet innen teologi slik at det blir relevant for studenter fra flere trosretninger.
  • Open Source skal benyttes der det finnes alternativer som er like gode eller bedre enn lisensierte løsninger.
  • Ingen obligatoriske kurs eller utflukter skal ha egenandel.
  • Det skal alltid finnes faglige likeverdige alternative undervisningsopplegg uten egenandel når det tilbys kurs eller utflukter med egenandel.
  • Det skal gis mulighet til å benytte seg av alternative opptakskrav hvis det er grunnlag for det.
  • UiO skal se på muligheten for å opprette emne(r) om samisk kultur, eventuelt gi samisk språk og kultur større plass i relevante emner.

 

2.2 Undervisning

  • All undervisning skal være basert på oppdatert og kvalitetssikret forskning innen fagdidaktikk.
  • Alle undervisere må jevnlig kurses i pedagogikk og da særlig i fagdidaktikk.
  • Undervisningskompetanse må vektlegges ved ansettelser der undervisning vil inngå som en del av stillingen.
  • Undervisningsformene må være varierte og tilrettelagte slik at studentene får faglig- og personlig utvikling.
  • Digitale hjelpemidler skal tas i bruk der det øker kvaliteten i undervisningen.
  • Fagmiljøene skal meritteres for god undervisning.
  • Teknisk utstyr, undervisningsrom og pensum må holde høy standard og være oppdatert.
  • Alle forelesninger ved UiO skal gjøres tilgjengelige for alle studenter gjennom podcast eller screencast.
  • Undervisningen på bachelornivå skal være forskningsnær. Undervisningen på masternivå skal være forskningsbundet, slik at alle masterstudenter ved UiO bedriver forskning i forbindelse med sin masteroppgave.
  • UiO skal ha som mål å tilby klasseromsundervisning (seminarer, lab, case, osv.) på alle emner der det er hensiktsmessig.
  • Undervisningsmateriale brukt på forelesning skal publiseres i god tid før 546 forelesningen finner sted.
  • UiO må sikre at emneevaluering skjer minst annenhvert semester et emne holdes. Det må innføres et knippe spørsmål som brukes i evalueringen av alle emner som inngår i samme gradsløp. Det må sikres at hver emneevaluering har høy nok svarprosent til at svarene kan brukes til videre utvikling av emnet.

 

2.3 Vurdering og tilbakemelding

  • Det må være flere og varierte vurderingsformer gjennom et semester på studier der dette er formålstjenlig, slik at det er et bredt grunnlag for å sette karakter.
  • Alle studenter skal automatisk få en individuell begrunnelse som fremmer læring.
  • Studentparlamentet ønsker ikke nasjonale deleksamener for ikke-rammeplanstyrte utdanninger.
  • UiO skal lage sensorveiledninger til alle eksamener på UiO. Sensorveiledningene skal gjøres tilgjengelige på emnesidene.
  • Forsinket sensur skal rapporteres og sanksjoneres på instituttnivå ved brudd på treukersregelen.
  • UiO må opprette et eget register over forsinket sensur, slik at alle tilfeller registreres.
  • Ved klaging skal tilbakemelding komme innen 3 uker.

 

2.4 Førsteårsstudenten

  • Alle studieprogrammer med førsteårsstudenter på lavere grad skal ha en faglig ansatt mentor, som jobber spesifikt med overgangen til universitetet.
  • UiO må ta ansvar for at nye studenter ved studiestart får informasjonen og verktøyene de trenger for å komme i gang.
  • Alle studieprogrammer med førsteårsstudenter på lavere grad bør ha en faglig ansatt mentor, som jobber spesifikt med overgangen til universitetet.
  • Fagmiljøer bør ansette undervisningsassistenter som kollokvieledere for førsteårsstudenter.
  • Studieprogrammer skal legge opp til at organisert læring i større grad tillegges det første året.
  • Fadderordningene lokalt må styrkes.
  • UiO skal fjerne kopiavgiften for studenter.
  • SP skal ta initiativ til en dialog om fadderordningen og studiestart der alle fakulteter involveres. Målet skal være å gi fakultetene en arena for å dele erfaringer om studiestartsavvikling og verktøy for å forbedre studiestart.
  • Alle fakulteter må sikre at det bevilges tilstrekkelige summer til fadderukene ved sine institutter. Den bevilgede summen per student skal være sammenlignbar på tvers av studieprogram og institutt.

 

2.5 Arbeidslivsrelevans

  • Instituttene må sørge for at det må gå klart fram hvilke arbeidslivsmuligheter som finnes innenfor utdanningene.
  • Institutter og fakulteter må opprette samarbeidsavtaler med de organisere aktørene på arbeidsgiver- og arbeidtakersiden i arbeidslivet.
  • Karriererådgivingen må holde høy standard og være tilgjengelig for alle på UiO, og skal også tilbys i ett år etter endt utdanning.
  • Rådgiverne må ha kompetanse på hvordan de skal veilede internasjonale UiO-studenter som ønsker å arbeide i Norge.
  • Alle studieprogrammer skal tilstrebe å ha etablerte praksismuligheter som poenggivende del av studieløpet.
  • UiO må spre informasjon om praksis etter utdanning jorden rundt og etablere avtaler som studenter kan benytte seg av.
  • UiO må gjøre studiehverdagen for studenter med synlige og ikke-synlige funksjonsnedsettelser enklere.

 

2.6 Læringsmiljø

  • Alle nye studenter på UiO skal få tilbud om samtale med en veileder i løpet av første semester. Alle studenter må ha tilgang på et veiledningstilbud som berører alle aspekter ved studiehverdagen. Tilgangen på veiledningstilbud må være lett tilgjengelig og forståelig.
  • Det må opprettes en fadderordning for masterstudenter på instituttnivå.
  • Det fysiske læringsmiljøet må være forsvarlig og fremme interaksjon og læring.
  • Det må være utvidet tilbud og åpningstider i eksamensperioden, så samt det samsvarer med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
  • Lesesaler skal ikke brukes som eksamenslokaler.
  • Retten til et godt læringsmiljø må lovfestes i en ny læringsmiljølov for studenter. I påvente av en ny lov, skal UiO lage egne retningslinjer som fremmer krav til studentenes læringsmiljø.
  • Eksamen skal ikke finne sted på lørdager, 2. eller 18. mai.
  • Det må kartlegges hvor mange lesesalsplasser, plasser for gruppearbeid og andre typer studiearbeid som finnes per student på hvert fakultet. Dekningsgraden må være 50 %.
  • Det må opprettes flere fysiske læringssentre som Entropia og Bikuben.
  • Det skal til en hver tid være minst én døgnåpen lesesal per fakultet, og tilbudet med døgnåpne lesesaler bør utvides i eksamensperioden.
  • UiO bør intensivere arbeidet med å oppnå sine egne mål knyttet til digital eksamen.
  • I de emner hvor det mer enn 250 sider digitalt pensum skal man øke printekvota til 350 ark.

 

2.7 Pensum

  • UiO må jobbe for at undervisningsmateriellet som i utgangspunktet ligger digitalt, forblir digitalt.
  • Det er nødvendig med heldekkende tilbud av digitalt pensum. E-bøker og e-kompendier bør være tilgjengelige for alle emner, og de bør være rimeligere enn papirbøker.
  • Der hvor digitalt pensum ikke er tilgjengelig må fysisk pensum være lett tilgjengelig på UiOs bibliotek.
  • Dagens tilbud av digital pensumlitteratur, aviser og tidsskrifter må gjøres mer synlig.
  • UiO skal i utgangspunktet tilby studentene sine e-kompendier med mindre de ønsker å få kompendiet printet ut.
  • Alle emner bør etterstrebe et pensum med bred representasjon av flere kjønn og etnisiteter.
  • Pensum skal i den grad det er mulig inkludere ny forskning og være oppdatert.
  • Pensum skal i den grad det er mulig inkludere ny forskning.

 

2.8 Språkmangfold

  • UiO må sørge for at studenter får informasjon om deres språklige rettigheter.
  • Gjennom kurs i akademisk skriving og informasjon må UiO bidra til bevisstgjøring om at både nynorsk og bokmål må kunne brukes som akademisk språk.
  • Ansatte ved UiO må settes i stand til å følge målloven, blant annet ved å få tilbud om å delta på kurs i nynorsk.
  • Institutter skal sikre at bruk av engelsk i emner ikke hemmer studentenes evne til å bruke kunnskapen på norsk.
  • Alle eksamener på UiO skal kunne besvares på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Unntak gjelder dersom eksamenen har som formål å utvikle språklige kunnskaper og ferdigheter.
  • Flere emner bør undervises på engelsk.

 

 

3. Forskning, innovasjon og formidling

3.1 Forskning

  • Det må legges til rette for studentaktiv forskning på lavere grad, og det må opprettes emner eller prosjekter som har som hensikt å gi innblikk i forskning.
  • Det må gjøres enklere å inkludere studenter i forskningsmiljøer.
  • Alle samarbeidsavtaler mellom UiO og ulike bedrifter, næringer og organisasjoner må være offentlige. Før inngåelse av samarbeid bør det gjennomføres høring og gjennomføres en etisk vurdering. De nasjonale forskningsetiske retningslinjene må tas hensyn til.
  • Forskning finansiert av det offentlige skal som utgangspunkt forbli offentlig, med mindre det bryter med alminnelige forskningsetiske retningslinjer.
  • Prosessen frem mot et forskningsresultat skal gjøres tilgjengelig. 
  • Forskningen må følge internasjonale etiske retningslinjer og skal aldri bidra til ødeleggelse av klima, andres livsgrunnlag og bestridelse av menneskerettighetene.
  • Dyreforsøk må unngås der det er mulig å erstatte bruk av levende dyr med andre alternativer.

 

3.2 Innovasjon

  • Studenter må ha en sentral rolle i satsingen på innovasjon ved UiO.
  • Antall emner innen innovasjon må økes.
  • Veiledningstilbudet for studenter som ønsker å bli gründere må gjøres mer tilgjengelig. Studenter skal veiledes om hvordan man trygt kan samarbeide med næringslivet.
  • UiO må styrke satsingen på studentdrevne innovasjonsmiljøer, og knytte de organiserte aktørene i arbeidslivet opp til dette for å sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte som deltar i disse miljøene.
  • Det skal opprettes flere sentre for forskningsdrevet innovasjon.

 

3.3 Formidling

  • Museene skal være et satsningsområde for formidling.
  • Studentrettet formidling må gi uttelling i finansieringssystemet for forskere.
  • Formidling må være en naturlig del av utdanningen til studenter.
  • Studenter skal inkluderes i formidlingsarbeidet, og må få god støtte og veiledning i denne prosessen.
  • Alle foredrag og forelesninger holdt i regi av UiO bør tas opp og legges ut åpent på nettet.

 

 

4. Bærekraft, klima og miljø

4.1 Bærekraftig drift

  • UiO i sin helhet skal være en nullutslippsinstitusjon innen 2030.
  • UiO må øke sin kompetanse rundt grønne og etiske innkjøp, og skal - så langt det lar seg gjøre - foretrekke disse foran uetiske innkjøp som belaster miljøet.
  • Det skal være fasiliteter for å gjennomføre videomøter på hvert institutt for å redusere antall reiser på UiO. 
  • UiO må redusere antall UiO-relaterte flygninger med 50 % innen 2030.
  • Inntil man når målet om reduksjon i antall flyreiser, skal UiO foreta klimakompenserende tiltak.
  • UiO må gjennom UNIFOR investere på en måte som stimulerer til grønn vekst og sosial likhet.
  • Flere parkeringsplasser skal omgjøres til ladestasjoner for el-bil og hybrid.
  • Jobbe for å redusere antall parkeringsplasser uten handicapsymbol.
  • Stimulere til gjenbruk blant ansatte og studenter på UiO.
  • Det skal opprettes en miljøpott hvor studenter og ansatte som vil iverksette miljøtiltak kan søke om midler.
  • UiO bør bruke cateringfirma som har sitt virke på UiO. Det er ønskelig at UiO er inne på eierskapsiden i dette firmaet for å kunne stille krav til studentvennlige priser, gode arbeidsforhold og gjennomføring av klimatiltak.
  • Arbeide for at arealet utenfor Villa Eika som i dag er parkeringsplass omgjøres til grøntareal.
  • UiO må miljøsertifiseres.

 

4.2 Forskning og utdanning

  • UiO skal ha verdensledende forskningsmiljøer på fornybar energi og bærekraft.
  • UiO skal ha en tverrfaglig satsing som fokuserer på omstilling til et bærekraftig samfunn.
  • Akademia-avtalen skal ikke legge bånd på forskere og studenter på UiOs omtale av prosjekter som støttes av denne. Avtalen bør reforhandles for å heller dreies til støtte for fornybare prosjekter.
  • Institutter skal oppfordres til å ha bærekraft som en del av alle studieprogram, med fokus på fagfeltets rolle i å nå bærekraftsmålene.
  • Det skal innføres et system for merking av emner med fokus på bærekraftsmålene.

 

 

5. Likestilling

5.1 Likestilling og mangfold

  • Ingen studenter må utsettes for usaklig forskjellsbehandling med grunnlag i personlige valg rundt bekledning og uttrykk.
  • Kjønnsbalanse må tilstrebes i alle fora, samt at tiltak iverksettes for å gjøre akademia til en attraktiv karrierevei for kvinner.
  • UiO må redusere bruken av midlertidige ansettelser betraktelig, med sikte på å redusere antall ansatte som jobber ufrivillig deltid.
  • Kjønnspoeng eller kvoter skal innføres på studier med under 25 % representasjon av ett kjønn over tid.
  • UiO må styrke arbeidet med rekruttering for at kjønnsubalansen på studieprogrammer og ved ansettelser blir mindre.
  • UiO må bli flinkere til å rekruttere studenter med ulik sosial bakgrunn.
  • Ordningen med følgebrev gjeninnføres slik at sensor får vite om studenten har utfordringer med å skrive.
  • Det opprettes en mentorordning for studenter som trenger ekstra oppfølging, og som har utfordringer med å gjennomføre studiene sine.
  • UiO skal være universelt utformet.
  • I UiOs lokaler skal kjønnsnøytrale toaletter være tilgjengelig.
  • UiO må innføre et kjønnsnøytralt alternativ ved all registrering.
  • UiO må innføre tiltak som reduserer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
  • Informasjonen rundt fødselspermisjon og foreldrepermisjon for studenter må gjøres lettere tilgjengelig.
  • UiO må ansette en mangfoldskoordinator.
  • Det skal opprettes et program som arbeider med å spre kunnskap om mangfold og mangfoldsledelse.
  • UiO må utarbeide en handlingsplan med tiltak for å bedre ivareta LHBTI+-personer i studentmassen og blant ansatte.
  • Det skal etterstrebes 30% kjønnsrepresentasjon i alle UiOs styrer, komitéer og utvalg.
  • Uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal studenter og ansatte føle seg velkommen og trygge på UiO.

 

5.2 Trakassering og diskriminering

  • UiO skal håndheve nulltoleransen for trakassering.
  • UiO må gi ansatte og studenter god opplæring i hva trakassering og diskriminering er. De må også få opplæring i hvilke fremgangsmåter man har for varsling og behandling.
  • UiO må oppfylle sin plikt til å undersøke mistanker om trakassering og diskriminering, uansett omstendigheter.
  • Rask saksbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker må forekomme, uansett hvordan tilfellet avdekkes.
  • Det skal informeres om UiOs varslingssystem for læringsmiljø ved første forelesning på alle studieprogrammer.

 

 

6. Internasjonalt

6.1 Samfunnsansvar og solidaritet

  • Et mål med internasjonalisering av utdanning og forskning skal være å bistå land med utvikling, spesielt land i det globale sør.
  • Det må tilrettelegges for at flyktninger som kommer til Norge skal kunne fortsette sin høyere utdanning og inkluderes i det akademiske miljøet. - Det skal bli mulig for asylsøkere å fortsette sin utdanning i Norge mens de venter på å få behandlet asylsøknad.
  • UiO skal ikke samarbeide med aktører som bidrar til eller begår krigsforbrytelser. Dessuten skal ikke UiO bidra til å begå folkerettsbrudd.
  • Studentparlamentet skal engasjere seg i prosjekter som fremmer studentsolidaritet.
  • «Students at risk» må utvides og bli permanent, og bør implementeres i resten av Norden.
  • UiO må utvide og fortsette arbeidet med «Scholars at risk».
  • Det må finnes gode stipendordninger for at studenter fra land i det globale sør skal kunne ta en hel grad i Norge.
  • Internasjonale studenter skal aldri betale skolepenger.
  • Studentparlamentet skal jobbe opp mot at UiO blir en TISA fri sone.

 

6.2 Inkludering og tilrettelegging

  • Universitetet i Oslo må tilrettelegge for at alle internasjonale studenter og forskere kan delta i styrer og utvalg.
  • De mest sentrale strategiske dokumentene må oversettes til engelsk slik at de er tilgjengelige for internasjonale studenter og ansatte.
  • Det må tilbys gratis nivåtilpasset norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte.
  • Fadderordningen for internasjonale studenter må oppdateres slik at utvekslingsstudenter får en fadder som har minst ett emne sammen med studenten. Denne ordningen trenger ikke ha overlapp med den eksisterende fadderuka for internasjonale studenter.

 

6.3 Utdanning

  • Universitetet må opprette minst ett bachelorprogram på engelsk.
  • UiO må tilrettelegge for kortere utvekslingsopphold.
  • Vitenskapelig ansatte må spille en stor rolle i utformingen av utvekslingsavtaler og hvilke emner som tilbys.
  • UiO må tilby forhåndsgodkjenning til studenter som skal på utveksling.
  • UiO må jobbe for å opprette flere samarbeidsgrader med utenlandske universiteter.
  • Det må utarbeides et heldigitalt system for forhåndsgodkjenning og ettergodkjenning av emner. Systemet må gjøre det enkelt for studenter å se progresjonen til godkjenningssakene sine.
  • UiO ved avtaleeier må i samarbeid med institusjoner som UiO har utvekslingsavtaler med sørge for at det finnes forhåndsgodkjente semester- og årsløp på vertsinstitusjonene for studieprogram der dette lar seg gjøre.
  • UiO må oppdatere opptaksrutinene slik at utvekslingsopphold sent i en grad ikke gjør at studenten blir forhindret fra å søke opptak til eller å bli tatt opp til videre studier.

 

 

7. Velferd                

  • Studentparlamentet i Oslo skal jobbe opp mot Oslo kommune for at Oslo skal bli Norges beste studentby.
  • UiO og SiO må ta er særlig ansvar for å ivareta studenters psykiske helse, med mål om maks 1 ukes ventetid ved SiO psykisk helse.
  • De offentlige etatene må ta i større grad ta økonomisk ansvar å sikre god studenthelse.
  • Semesteravgiften skal ikke brukes til drift.
  • Oslo kommune skal stille tomter til disposisjon nær utdanningsinstitusjonen. Disse tomtene skal benyttes til studentarealer og skal bygges i høyden.
  • Boliggarantien for internasjonale studenter må opprettholdes.
  • Studentparlamentet ved UiO støtter det nasjonale studentkravet om 3000 nye studentboliger årlig og studentstøtte knyttet til 1,5 G over 11 måneder, som et minstekrav.
  • Det offentlige skal sørge for at dekningsgraden på studentboliger er på 25 %.
  • Det skal etableres Olafiaklinikk på Blindern.
  • UiO skal stille lokaler til disposisjon til foreninger og utvalg som driver studentrettet aktivitet.
  • er UiO har fristasjonsavtaler med foreninger skal forhandlingen om disse avtalene skje på begge aktørenes premisser.
  • Studentparlamentet bør arbeide for et tettere samarbeid med DNS, og stimulere til økt bruk av Chateu Neuf som et studentersamfunn.
  • Studentparlamentet skal I samarbeid med Velferdstinget og andre relevante aktører jobbe for å øke den øvre aldersgrensa på studentrabatt på kollketivtransport I Oslo og Akershus.
  • Fadderne skal permieres bedre ved f.eks. gavekort på SiO.
  • Tilbud om hvilerom bør forbedres, utvides og reklameres for ytterligere. De må samtidig tilrettelegges på en sånn måte at det kun er hvile som er tillatt på disse rommene.
  • Det skal tilstrebes å ha bysykkelstativ i nærheten av studentrelaterte bygninger utenfor campus.

 

 

8. Studentdemokratiet    

  • UiO må ikke innføre valgkomitémodeller som fører til at studenter ikke kan stille til valg.
  • Studentparlamentet skal jobbe for at informasjon om studentdemokratiet blir lettere tilgjengelig for nye studenter, også på engelsk.
  • Studentparlamentet ved UiO ønsker valgt rektor og ekstern styreleder som styringsmodell ved UiO.
  • Studentparlamentets AU skal tilby opplæring av lokaldemokratiet på fakultetene.
  • Studentlister skal kunne drive aktivitet og aktivisme på Blindern hele året.
  • Studentparlamentet skal ha sine grunndokumenter tilgjengelig på engelsk.

 

 

9. Campus

  • Området rundt Frederikkeplassen må utvikles til et levende studentsentrum, med flere servicetilbud på både dag- og kveldstid.
  • Fraværet av en læringsmiljølov for studenter skal ikke medføre at studenters arealer nedprioriteres ved oppgradering av bygg. 
  • Studenter skal ha medvirkning i utformingen ved endring eller oppgradering av bygg.
  • Fakultetene har et ansvar for å stille egnede lokaler til disposisjon til utvalg og foreninger tilknyttet fakultet.
  • Studentdrevne initiativer skal ha konkurransefortrinn ved UiO.
  • Nedre Blindern skal brukes som pilotområde for tverrfaglig satsning etter flytting til Livsvitenskapsbygget.
  • Ingen studentarealer skal ha en vesentlig lavere standard enn UiOs vedtatte gjennomsnittlige tilstandsgrad på 1,2. Alle arealer med tilstandsgrad 1,5 eller høyere skal ha en konkret plan om utbedringer.
  • Alle nybygg skal, med mindre ikke-økonomiske faktorer forhindrer det, bygges som plusshus. BREEAM excellent må være minstestandard for alle bygg ved UiO, plusshus bør etterstrebes.
  • Det skal utarbeides en miljørapport for hvert enkelt fakultet.
  • UiO skal utnytte takarealet på campus bedre, for eksempel til grønne tak, solcellepanel eller takterrasser med hager og skybar.
  • UiO skal ikke drifte bygg som ikke er direkte tilknyttet kjernevirksomheten, herunder å eie professorboliger fremfor å leie. Eiendommer som brukes til studentengasjement faller ikke innunder dette.
  • UiO skal utrede mulighetene for i så stor grad som mulig bli selvforsynte med strøm.
Publisert 26. sep. 2017 14:42 - Sist endret 15. nov. 2017 11:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere