Salg! Rea! Sale!

Konkurranse i et fritt marked gjør at man må tenke kreativt, derav karaktergarantien. Akademiet Privatistskole må jo overgå Bjørknes eller Sonans slik at de får får størst markedsandel, og da må de tilby elevene (eller ”kundene” som Akademiet skriver på hjemmesiden sin) noe de andre ikke har. Men problemet er at dette ikke er kvalitetssikring av det pedagogiske tilbudet, dette er reklamestrategi. Går ikke ALLE privatister på slike skoler for å få bedre karakterer? In the end er det uansett elevene som må sørge for å få opp sitt eget snitt.

Hva mener egentlig Akademiet at kunnskap er? Noe statisk som kan overføres fra tavla og inn i bevisstheten? (Og mot en aldri så liten avgift pålydende 7000 til 14000 blanke per fag, selvsagt.) Hvis vi godtar at karakterer er gyldige kunnskapsdiplomer, er det OK at de fremstilles som bestillingsverk? Er det greit at du mislykkes på skolen så lenge du får pengene tilbake? Det er tydelig at kritisk tenkning og demokratisk opplæring ikke er helt innenfor skolens profil. På Akademiet (mulig Platon snur seg i graven av navnevalget) kan du ta fag som ”Norsk – jakten på  treer`n” og ” Matematikk 2PY - jakten på toer`n”. (Jeg tar ikke ansvar for feil bruk av gravistegnet her og unnskylder meg samtidig diakritisk detaljsnobberi.) Jeg er forundret over at en utdanningsinstitusjon ikke har skrupler  mot å ta henholdsvis 11000 og 14000 kroner for minimalt/under gjennomsnittet læringsutbytte, som 2 og 3 på karakterskalaen må sies å være.
 

Hva trenger vi disse ”ta opp fag”-skolene til? Jeg har en venninne som gjorde akkurat det samme på en  vanlig, offentlig videregående for å komme inn på medisin, uten å ta opp et digert studielån, og det funket fint. At antall elever på privatistskolene stadig øker, sier vel helst noe om den videregående skolen. Vi kjenner symptomene: Frafall, testregime, sosial reproduksjon, gutter fremstilles som "skoletaperne", lærerne mister status. Men jeg tror ikke løsningen er enda et nivå i skolesystemet hvor de som gjorde det dårlig på videregående, bruker 1-3 år (ofte mens de bruker av sine tilmålte 8 Lånekassen-år) på Sonans før de begynner å studere.

Apropos privat utdanning: For et par dager siden  kunne en også lese i Universitas at Atlantis medisinske høgskole risikerer å miste status som høgskole. Privatskolen tilbyr en bachelor i ”medisin”, som i hovedsaklig gir kompetanse i ernæring. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) påpeker også i sin rapport om skolen at studentene i liten grad kvalifiseres til arbeidslivet, og at de ikke får informasjon om dette. Universitas skriver også at dårlig oppfølging, mangelfulle lokaler og lav kvalitet på nettstudiene er blant tilbudene som ikke er gode nok. Hvis skolen ikke retter opp i manglene innen en gitt frist, mister de 1000 studentene rett til  lån i Lånekassen, noe de aller fleste som betaler 56.000 kroner i skolepenger pr. år, er avhengig av. Kjipt å ha påbegynt en bachelor der, tenker jeg. Spesielt kjipt er det at det offentlige (altså alle oss som betaler skatt) og Atlantis-studentene finansierer et overskudd på 15 millioner som eierne har tatt ut, i stedet for å forbedre utdanningen.
 

Når det gjelder privatistskolene, så er ikke disse godkjente etter opplæringsloven og dermed ikke støtteberettigede. Så der tar ”kundene” støyten alene.
 

Emneord: privatisering, videregående, opptak