Tale til forskerne

Kjære alle sammen,

Mitt navn er Runa Næss Thomassen, jeg er studentrepresentant i Universitetsstyret og skal i dag snakke om UiO som lærested.

I 200 år har UiO utdannet studenter som er blitt viktige samfunnsaktører. Vi har blitt prester, leger, lærere, forskere, næringslivstopper og statsministere. De neste 200 årene skal UiO fortsette å utdanne bidragsytere til samfunnet.

Kjære forskerforbundet. Jeg vil takke dere for bidraget deres medlemmer hver dag gir til Norge og  verden, jeg vil takke dere for å være langt fremme i deres felt, og til en hver tid oppdatert på deres fag. Jeg vil takke dere for å være våre forelesere, undervisere, veiledere og forbilder.

Problemstillingen denne innledningen handler om er nettopp dette; forskerne som våre forelesere, undervisere, veiledere og forbilder. Universitetet i Oslo som lærested. Som student ser jeg til dere; Politikere, Universitetsledelsen og forskere. UiO er et flott sted å lære, men vi har fortsatt mange muligheter til å bli enda bedre. De mulighetene må vi gripe fatt i.

Et stor skritt i riktig retning er å bedre forholdet mellom foreleser og studenter. I fjor arrangerte Studentparlamentet kampanjen "Klem en professor" for å sette fokus på at kontakten ikke er stor nok. På juridisk fakultet har de startet opp basisgrupper, hvor professorer underviser og veileder små grupper studenter. Vi digger det. Vi vil gjerne ha flere obligatoriske oppgaver og mer obligatorisk undervisning. Vi ønsker å bli inkludert i deres forskning, allerede på bachelornivå. Masterstudenter kan gi gode bidrag til deres forskning ved å være vitenskapelig ansatte. Skal vi bli viktige samfunnsaktører er det viktig at vi blir inkludert i og oppdatert på den nyeste forskningen.

Vi ser i frafallsundersøkelser at studenter sjeldnere faller fra studiet om de blir fulgt opp av sine professorer. Tidligere i uken besøkte vårt studentparlament studentparlamentet på Universitetet i Cambridge. Her fikk vi høre historier om arkeologprofessorer som hadde veiledningstimer med studenter hver dag, fordi han mente studentene gav han viktige innspill, og han ønsket å veilede dem til å bli topp i deres felles fag. Dette er noe UiO-studenter savner. MatNat har for tiden et prøveprosjekt kalt ”ForVei” som søker å engasjere studentene i faget.

Studenter som har ingen relasjon til studiet og fagfeltet sitt faller fra. ForVei søker å endre dette, gjennom veiledningstimer med lavterskel. Det er ganske enkelt: Dere har kunnskapen og engasjementet, og vi vil være med. Studentene ved Universitetet er flinke, smarte og kan gi store, gode bidrag.

Det er også hva Strategi 2020 handler om. Side opp og side ned står det skrevet at man må satse mer på studentene. At det er studentene som en gang skal bli forskerne. At studentene en gang skal kurere kreft. At studentene skal undervisere fremtidlige studenter.

Strategi 2020 lover mye, og vi i Studentparlamentet gleder oss til dagen dette er oppfylt. Likevel er ligger det mye mystisk mellom linjene i Strategiplanen. En del poenger som kan tolkes begge veier. Vi studenter søker et klart og tydelig mål fra ledelsen. Hvordan skal UiO være i 2020? Dermed også, hvordan skal samfunnet vårt være i 2030?

Studenter fra Universitetet i Oslo har formet Norge. Det kommer til å fortsette. Dagens ideer blir morgendagens realitet. Det våre forskere forsker på, det kan bli fremtidens virkelighet. De studiene ledelsen starter eller legger ned, det bestemmer fremtidens yrker. Hvem hadde trodd for 50 år siden, at vi ville trenge så mange folk i IT-bransjen?

Dermed må vi også se videre. Forskning har lagt grunnlaget for industrialisering og velferdssamfunnet, for datamaskiner, ipodder, antibiotika, biler, fly og tog, men også for atombomber og forurensing.

Samtidig som vi forsker videre på fremtidens tekniske hjelpemidler, må vi også forske på løsninger for den forskningen som kanskje ikke akkurat er til verdens beste. Studentparlamentet har dermed vedtatt at vi ønsker å avvikle oppdragsforskning som sikter på å øke petroleumsaktivitet på Universitetet i Oslo. Vi mener dere forskere er bedre rustet til å finne gode løsninger for samfunnet enn for eksempel Statoil. På UiO har vi Norges fremste geologer, fysikere og geofysikere. Vi har ikke tvil, dere kan løse klimakrisen. Dere kan finne bedre måter  å utnytte olje på, finne opp et bedre alternativ enn bensin og finne ut hvordan vi skal reparere en verden som er sterkt preget av global oppvarming. Hvordan? Ved å få muligheten til å prøve.

Vi studenter skal engang overta den forskningen, og sammen har vi et felles ansvar. Petroleumsnæringen har vært avgjørende for velferdsstaten, men petroleumsnæringen kan også ødelegge hele verdenen. Dere som Norges forskningselite, og vi som Norges fremtidlige samfunnsaktører har et felles ansvar. Vi studenter håper dere kan hjelpe oss med å rydde opp. Dere har kompetansen, nå må samfunnet gi dere muligheten.

Og vi ønsker å delta. Universitetet i Oslo søker gjennom Strategi 2020 å være et læreuniversitet i verdensklasse. For å gjennomføre dette må vi sørge for mangfold i forskningen. Dermed må vi iverksette tiltak for å sikre at sosial mobilitet kan bli en realitet, også innen akademia. Vi ønsker at dere skal ha kollegaer med innvandrer-bakgrunn.  Blant studentene er kvinner i flertall, men ikke blant professorer. Vi vil at dere skal få flere kvinnelige kollegaer.  Vi har troa på at flere tanker og meninger blir bedre tanker og meninger.

 

Spørsmålet blir da hvordan dette er gjennomførbart? Hvordan kan UiO rekruttere fra alle sosiale lag og sikre økt sosial mobilitet fremfor å reprodusere økende forskjeller? 75 % av elever med foreldre og besteforeldre som har høyere utdanning, søker seg til høyere utdanning, mot bare 25 % av elevene med foreldre i arbeiderklassen. Gjennomsnittsstudenten på UiO har foreldre OG besteforeldre med høyere utdanning og god lønn, studentene fra arbeiderklassen søker seg heller til høgskolene. Det er samfunnets ansvar å endre dette, en god idé kan være å almenngjøre forskningen, la Norge forstå hva som skjer. Utdanne gode lærere som utdanner gode fremtidlige studenter.

Men dette er ikke et problem kun når det gjelder generell rekruttering til Universitetet i Oslo. Det er et problem at gjennomsnittsprofessoren er en hvit mann i 50-åra. Jenter som er smarte, flinke og engasjerte, jenter som meg selv, ønsker ikke å søke seg til dette arbeidsmarkede. Ofte får de heller ikke muligheten, da mange ser først på mannen i ansettelsesprosesser. Vi kan gjerne iverksette en rekke tiltak, men et godt og enkelt skritt er å inkludere alle studentene i forskningen. Kanskje jenta med hijab ikke ser ut som om hun blir Norges fremtidlige fremste kjønnsforsker? Kanskje jenta som er utdannet snekker, og endelig har tatt skrittet med å begynne på UiO egentlig drømmer om å bli fysiker, men mangler motivasjonen? Med tett oppfølgning og veiledning av studentene kan man få de beste stipendiatene og forskere, fremfor de som har foreldre og besteforeldre med topputdanning.

 

Til sist vil jeg takke for invitasjonen. Det er stort å stå her, og få muligheten til å virkelig si vår mening foran våre undervisere. Altfor få studenter tørr det, og ikke minst; har muligheten til det. Når vi for eksempel ber om at dere PodCaster forelesningene deres, så handler det ikke om at vi ikke gidder å dra fra sofaen hjemme. Det handler om at vi har muligheten til å være på forelesningen når vi er syke eller har syke barn. Det gir oss muligheten til å gå gjennom forelesningene en ekstra gang før eksamen, og gjøre den B’en til en A. På grunn av saker som dette søker vi i studentparlamentet et godt forhold med våre professorer og forskere.

Universitale prioriteringer er så mye. UiO som lærested kan bli så mye bedre. Dette er hva vi studenter ønsker fra dere. Vi ønsker at dere fortsetter å satse på fremtiden, gjennom deres akademiske frihet og kompetanse kan dere løse de største verdensproblemene om dere får mulighet. Vi ønsker også å bli bedre kjent med dere. Vi vil også bli gode forskere og samfunnsaktører. Vi er studenter på Universitetet i Oslo for å lære, og det er opp til dere. Oppfølgning og høy faglig standarder i undervisningen er hva vi søker, og vi ser til dere for svarene.